Elektronisk post, eller epost og email som man gjerne også kaller det, er en av de aller eldste tjenestene i Internettet, og er fortsatt i dag en av de mest brukte.
Selv om de fleste nok ikke har brukt epost på Internettet, har sikkert mange brukt bedriftsinterne epost systemer, og som sådan er sikkert tjenesten kjent for mange. Vi gjør allikevel en rask gjennomgang av tjenesten her.
Epost minner om vanlig brevpost når det gjelder hvordan et brev forflytter seg fra avsender til mottager og hvilke ledd det er innom underveis. De enkelte fasene er:
Innholdet skrives vha. en separat tekstbehandler eller vha. det postprogrammet man benytter, det er ikke noe spesielt mystisk over denne fasen. Noen postprogrammer har imidlertid muligheter til å sende annet enn bare tekst - f.eks. lyd, bilde og video. Dette har selvsagt bare noen hensikt hvis mottager har anledning til å behandle disse datatypene fornuftig.
Etter at brevet er skrevet, må det adresseres. Akkurat som med vanlig post, må man når det gjelder elektronisk post også kjenne adressene til de man vil brevveksle med. Men så kommer man til en viktig forskjell når det gjelder elektronisk post i forhold til vanlig post. Vanlige postadresser er (heldigvis) slik at adressen til en og samme person ser lik ut over hele verden, og fra alle verdens postsystemer. Slik er det dessverre ikke når det gjelder elektronisk post. Her er dessverre nemlig adressene avhengig av selve postsystemene avsender og mottager befinner seg innenfor, samt selve ombæringstjenesten!
Mao. vil din postadresse kunne se forskjellig ut for to forskjellige avsendere - enten fordi de befinner seg i to forskjellige ``postverdener'' og/eller fordi brevet på veien fram til deg må innom forskjellige ombæringssystemer.
F.eks. er
steinar@oslonett.no
og
dd.rfc-822=steinar(a)oslonett.no;P=internet;A=telemax;C=no
begge den samme fysiske postadressen, men sett fra to forskjellige postsystemer.
Denne adresseproblematikken er kanskje en av de største skjærene i sjøen når det gjelder effektiv bruk av elektronisk post, men også et område det arbeides mye med.
Det finnes også en del muligheter for å få hjelp online, TelePost Communication i Norge har f.eks. kataloger online som hjelper en på vei.
Etter at både innhold er skrevet og adresse er påført brevet, må det postes. Postprogrammet man bruker har da alltid en mekanisme for å ``dumpe brevet i postkassen''.
Det som faktisk skjer etter dette, er at brevet stort sett umiddelbart oversendes til det ``lokale postkontoret'' for evt. videre ombæring. Denne oversendelsen skjer gjerne vha. lokalnettet i bedriften.
På det ``lokale postkontoret'' avgjøres det om brevet skal ut i verden eller bare til en mottaker innenfor institusjonen. Dette ``lokale postkontoret'' er rent fysisk bare et dataprogram som kjører på en bestemt maskin i lokalnettet.
I begge tilfeller bringes brevet nå ut til mottaker. Skal brevet ut i verden, vil programvaren sørge for å ``stemple'' brevet nødvendig for å sende det i riktig retning.
På sin vei videre til mottakeren er det nå nettet (Internettet) og de underliggende adresseringsmekanismene som tar hånd om videreformidlingen av brevet. På veien fram kan det godt hende brevet er innom andre ``postkontor'' ute i verden. Disse vil kunne legge på ytterligere ``stempel'' for å sørge for at brevet går videre i riktig retning.
Til syvende og sist vil brevet havne hos mottaker, og faktisk kan det gå utrolig raskt. Sending av elektronisk post mellom to adressater som er på Internettet vil stort sett bare ta 10-30 sekunder! Mottaker vil kunne se at nye brev er kommet ved forskjellige symboler eller lydsignaler, og vil også få opp liste over nye brev når postprogrammet startes opp.