Robert Reich er professor ved Harvard. Han er i tillegg Clintons arbeidsmarkeds-minister. Han skriver i sin 'Arbeidsmarked foran 2000-tallet' (SNS forlag 1994) om fremveksten av en ny type samfunnsdeltakere (samfunnsklasse er litt foreldet i denne sammenheng) som han kaller, 'symbolanalytikerne', en høyutdannet klasse av internasjonalt standardiserte mennesker. Dette er den gruppen som skal lede den nye typen 'virtuelle bedrifter', hvor selskapet inneholder minimal substans, men hvor en hjernetrust utnytter sine opparbeidede nettverk av andre symbolanalytikere til å gjennomføre bestemte idéer eller prosjekter.
Dette gjør at arbeidets form kommer til å endres for svært mange mennesker. Vi har behandlet de mer organisatoriske endringene i kapitlet om virtuell organisasjon . Det er mange som hevder at en slik utvikling vil skape et enda større klasseskille, hvor fremtidens arbeidsløshet bare vil øke. Man kan ikke oppgradere en hel befolkning til symbolanalytikere. Tendensen er der allerede, noen jobber mer enn noen gang (når dette skrives på en søndag kveld kl. 2145, kan jeg med utsikt til et atrium i Forskningsparken telle 9 personer som er på jobb), mens andre går arbeidsløse. I USA har man løst sitt arbeidsløshetsproblem ved at de arbeidsløse gjennom senkede lønninger (fjerning av minstelønnstariffer) løser praktiske oppgaver for symbolanalytikerne. Den sterkeste årsaken til at man i Norge kan begrense slike effekter er det som Gudmund Hernes kaller "the quality of equality". I vårt samfunn i form av at veldig høy andel av befolkningen får utdanning.
Det er klart at flere former for omsetning av varer og tjenester vil endre form som en følge av at denne gruppen av symbolanalytikere i flere land allerede utgjør meget signifikante markeder. Dette kan som sluttkommentar knyttes til den pussige observasjon vi har gjort at når vi snakker om Internet som markedsplass og profesjonelt verktøy, så er alle som hører om dette så fryktelig ivrige etter å fortelle oss hvor mange som ikke er på Internet. Dette er hva vi vil kalle en klassisk 'hang up' i industrielle tankemodeller. Vårt motto er, gi blaffen i hvem som ikke er på nettet og konsentrer dere om de som er der . De som er der er uten opplæringsproblem i forhold til f.eks direktebookinger m.m. Det er helt klart at det er lenge til tante Gunda i Groruddalen er på nettet, men hva så for oss som er der?