Globaliseringen som utviklingstrekk har hittil pågått, og i stor hastighet, helt uten drahjelp eller annen påvirkning av Internet. Også innenfor dette utviklingstrekket ved samfunnene kan man bruke tesen som for informasjonsstrømmen ovenfor, at uten økt globalisering ville ikke Internet vært interessant og uten Internet ville ikke nye stadier av 'den globale landsby' vært oppnåelig.
I forhold til næringsutøvelse på Internet er det interessant først å se på faktisk antatt utvikling ( i tall ) deretter å bruke en mer kognitiv forståelse av hvilke retning globaliseringen vil anta. Naisbitt hevder i sin Global Paradox; at Internet veksten forventes å fortsette i følgende takt, 300 mill. brukere i 1999, 750 mill. i 2000, 1.5 milliarder i 2001. Altså med en nesten uinskrenket eksponensiell form.
( I parantes kan vi i denne sammenheng også nevne at Norge har høyere antall host-maskiner enn noe annet land, med 5 pr. 1.000 personer, USA har 3,8 pr. 1.000, Australia 3,7, Sveits 3,4, Finland 3,2).
Grunnlaget for en økt globalisering er således hva angår oppkoblinger og 'isenkram' tilstede og vil uansett foregå i en slik takt at oppkobling til Internet vil være vitalt for enhver bedrift i et 2-3 års perspektiv.
Hvilke geopolitiske samfunnstrekk som så vil prege utviklingen krever litt andre angrepsvinkler enn tidsforskjøvet empiri. Et sentralt trekk i utviklingen er hvilke rolle Asia vil spille. Som et ledd i den økte globaliseringen som har pågått (her i perspektivet, etter den annen verdenskrig), har en markant endring sosialøkonomisk sett, ligget i at kapital er gjort flyttbar. Dette har gjort at all arbeidskraftintensiv produksjon flyttes dit hvor arbeidskraft er billigst. Dette betyr også, noe som etter vår mening er sterkt undervurdert i all tenkning omkring disse spørsmål, at alle økonomiske teorier om utnyttelse av komparative (produksjonsmessige) fortrinn (f.eks. Ricardo) er kullkastet, fordi disse forutsetter at kapital ikke er flyttbar, men lokal. Michael E. Porter innfører i sin bok (Competitive Advantage of Nations, the Free Press, 1990) et tilleggselement i form av hva han kaller kompetitive (konkurransemessige) fortrinn.
Utfra en sammenholding av forskjellige slike trekk kan man sterkt forenklet si; at vi i dag produserer en økende andel av konsumvarer i land hvor arbeidskraften er billig, mens grunnlaget for produktene både skapes og tilrettelegges og konsumeres i vesten + Japan. For joggeskoproduksjon sitter alle med ansvar for design og livsstilsvurderinger, samt imagevurdererne som 'symbolanalytikere' i vestens designmetropoler, og tar for denne delen av produksjonen ut opptil 90 produksjonen ca. 10 Det store spørsmålet er om Internet kan tenkes å rokke ved endel slike produksjonsmønstre. Flere land f.eks. Sør - Korea er nå ute etter å ta styringen i forholdet til disse 'vestens luksusfunksjoner' som det kalles i Business Weeks artikkel om 'Europe and The Push East', 7.november 1994.
Det man kan se tendenser til er at symbolanalytikernes verdensbilde er så internasjonalt at det ikke ligger de samme referanser til 'dem og oss', som de forgangne proprietære kapitalister har hatt som et skille mellom øst og vest. Parret med kybersamfunnets hjelpende ånd, vil dette bety at Asia på en helt annen måte kan komme i posisjon i forhold til både produksjonsmidlene og verdiskapningen via Internet. Dette vil gi vesten som Eurosentrisk sivilisasjon det endelige støtet.
Dette faller sammen med det som sosiologer som R. H. Brown og F. Feher ser fra sitt fag sitt ståsted. " The goals and values that have been central to Western civilization can no longer be considered universal, and the associated 'project of modernity' is unfinished because its completion would be disasterous, even if possible, particularly on the current Euro-American model. Thus the advent of the 'postmodern' may be a code- word for the emergence of a 'post-Western' era", bemerker Brown. Fehen kommenterer det slik: " True to the spirit of declining worlds, which learn to relativize their deities in the face of imported foreign gods, 'Europe' humbly inserts itself and its culture in yet another postmodernist innovation, in a 'wider context' of all cultures which are supposedly all equivalent.(1987:44)
" Thus, the preoccupation with the postmodern may be a symptom not so much of the exhaustion of the modern, as of a belated recognition of its geo-political relocation, the shift of its creative momentum away from the west".
Således kan det synes som om spenningen om den totale virkningen av Internet i stor grad vil dreie seg om produksjonsforhold som ligger utenfor Internet (f.eks. asiatisk vareproduksjon), men hvor nettverket vil fungere som en katalysator for store samfunnsmessige omveltninger (økonomisk rivalisering mellom Asia og vesten).
Uansett synes det klart at det er den europeiske og amerikanske kulturen som vil fylle softwareinnholdet på Internet. Blant annet vil vel engelsk som felles arbeidsspråk bli en standard for hele kloden.