Postmodernismen er ikke lett å definere, men beskriver ofte det mangfold av livsingredienser som mennesker i den vestlige verden etterhvert (dvs. spesielt de siste 20 år) forsøker å få livet til å kunne romme. I tillegg bryter postmodernismen med de tidligere sosiale klasseinndelinger ( i 3 hovedklasser)som stort sett styrte våre handlingsmønstre. Dette gjør at man kan se en høyrepolitiker med skinnjakke i en TV-debatt, mens arbeiderungdommen er i Hemsedal for å kjøre slalåm.
Det finnes uenighet blant sosiologer om postmodernismens betydning for samfunnsutviklingen. Det det ikke hersker noen tvil om er at all vår konsumkultur etterhvert er sterkt påvirket av postmodernismen. Det er også et sikkert kjennetegn at en postmodernist har problemer med å kunne ta avgjørelser som er bindende for lang tid fremover.
Forståelse av hvorfor fremveksten av Internet er et resultat av postmodernismen samtidig som det postmoderne finner sitt medium i Internet, kan man oppnå gjennom et utdrag fra en artikkel av sosiologen Zygmunt Baumann .
" Postmodernitet er punktet der moderne oppløsning av bundne identiteter når sin fullstendiggjørelse: det er nå alt for lett å velge identitet, men ikke lettere å holde fast på den. I det øyeblikk frigjøringen når sin endelige triumf, tilintetgjør den målet. Jo friere et valg er, dess mindre kjennes det som et valg. Valget mangler vekt og soliditet. Det kan tilbakekalles på kort varsel eller uten varsel - og forplikter ingen, velgeren inkludert. Det etterlater seg ingen varige spor, det gir hverken rettigheter eller ansvar, og dets konsekvenser kan forkastes eller desavoueres etter for-godt-befinnende så snart de kjennes ubehagelige eller slutter å tilfredstille. Friheten slår tilbake som vilkårlighet; den lovpriste evne til å 'sette ting i gang' har gitt postmoderne søkere av identitet en Sisyfos' krefter. Postmodernitet er en tilstand av vilkårlighet fra det øyeblikk man er klar over at den er uopprettelig. Ingenting er umulig, enn si utenkbart. Alt som er, er provisorisk. Ingenting som har vært, binder det som er, mens det som er, bare har et svakt grep på fremtiden.
Vilkårligheten behøver ikke nødvendigvis å erfares som maktesløshet. Tvertimot: den kan godt være - og er ofte - opplevd som allmakt, (selv om noen ville si, ikke uten grunn, at det ligner et lunefullt barns allmakt, når det har fått et ' Lag - Gud - selv -byggesett' i julegave). Alt kan gjøres, alt kan gjøres om. Vilkårligheten som livsstil kan oppleves som en tilstand av uopphørlig ny-begynnelse og ny i gangsettelse. Nederlag i gårsdagens spill betyr ikke at en har mindre sjanser til å lykkes i spillet som starter i morgen, like lite som gårsdagens gevinst sikrer seier i dag. Å tenke på storslagne, livslange prosjekter kan være tåpelig, men dagens oppgaver kan etterhvert behandles med større letthet. Mens man er opptatt av idiotsikre oppskrifter for å løse små kriser og for å få små ting til å skje, kan man glemme å bekymre seg om de store kriser - og bagatellisere de små sjanser som gis til å holde fast ved det som allerede er laget.
Det postmoderne liv leves i en by hvor trafikken får nye ruter og gatenavn forandres uten varsel. Tilgjengelige kart er ingen garanti for at huset man søker, vil være der ved turens slutt, eller for at ruten fremdeles leder en i den retning man hadde lyst til å gå. Fortvilelsen som følger, er allikevel grunnløs, da de stadige forandringer i byens attraksjoner gjør det usannsynlig at interessen for bestemmelsesstedet vil vare lenger enn selve turen. I en slik by er det mest fornuftige ikke å planlegge lange tidkrevende reiser. Jo kortere turen er, dess større er sjansen til å gjennomføre den, og dess mindre er risikoen for skuffelse ved veis ende. Et fornuftig menneske vil unngå varige forpliktelser og vidt-streifende ekspedisjoner. Å være rasjonell i den postmoderne verden, betyr å være en omstreifer eller turist, eller å oppføre seg som en av delene."
Vi tror ikke at man i forbindelse med et introduksjonskurs til Internet vil se disse sammenhengene umiddelbart. Vårt mål ved å åpne for slike perspektiver er at de kjennes nødvendig for å kunne delta i den fremtiden som ligger i dette mediet. Det har ingen hensikt å legge om sine brosjyrer fra hardkopier til Internetversjoner, fordi man som en feit, liten, sigarrøykende kremmer tror at dette er lurt. Internet er på en måte det første mediet som både forplikter i engasjement og forståelse og samtidig er fullstendig uforpliktende. Greier man ikke å forholde seg til disse dimensjonene så vil en 'omlegging' til Internet høyst være en kortvarig suksess. Eller uttrykt på en annen måte; den spesialisering og distanse som f.eks. har foregått i den industrielle epokes massekommunikasjon, har gjort det både mulig, nødvendig og ønskelig å sette bort all form for annonsering til spesialister. Vi tror ikke at det er mulig å bestille det samme på Internet, man må på en helt annen måte være endel av denne 'byen i evig forandring ' for å kunne delta.
Dessuten tror vi at når man står på terskelen til å skulle arbeide med Internet, så er det på tide at man får litt mer seriøs bakgrunnsinformasjon om 'sjelen' i Internettet. Flere norske aviser har hatt en meget skremmende tendens til å beskrive Internet som en eneste stor pornoklubb, hvor det finnes animerte bilder av Diana naken. Ved stadig gjentakelse av så infantile, tabloide standpunkter så kan det gi en opplysningstrengende allmennhet et ganske skakt inntrykk av virkeligheten.