GRO VIL MØTE VELVILJE I BRUSSEL

Statsminister Gro Harlem Brundtland kan regne med å møte velvilje 
i Brussel når hun ber om forhandlinger om nødvendige justeringer 
i EØS-avtalen etter Norges Nei til EU-medlemskap. I 
EU-hovedstaden er man fullstendig klar over at den norske 
statsministeren satset hele sin presitsje på å få Norge inn i EU, 
og det finnes neppe noe ønske på EU-siden om å «straffe» 
Brundtland-regjeringen for Norges nei.
  Her står Norge i en helt annen stilling enn den Sveits har 
havnet i etter sveitsernes avvisning av EØS-avtalen. Siden 
folkeavstemningen for to år siden har Sveits møtt en kald skulder 
hver gang landet har prøvd å få i gang forhandlinger med EU.
  Hovedårsaken er åpenbart at man på EU-siden mener at den 
sveitsiske regjering ikke gjorde nok for å få EØS-avtalen 
godkjent av folket, men inntok en lunken holdning av 
innenrikspolitiske årsaker. En slik kritikk kan ikke rettes mot 
den norske statsministeren og hennes regjering.


  Fortsatt knyttet til EU

  EU forsvinner ikke ut av norsk politikk etter mandagens 
nei-seier. Det er den største forskjellen i forhold til 
folkeavstemningen i 1972. EU kommer i økende grad til å påvirke 
utviklingen i Norge, selv om folket har sagt nei til medlemskap.
  Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked, basert 
på de såkalte «fire friheter». Stortinget vil i hovedsak måtte 
godta alt nytt regelverk som EU-landene vedtar på de områder 
avtalen omfatter. Riktignok har Norge rett til å reservere seg, 
men denne retten må i praksis utøves med stor forsiktighet. Blir 
det for mange norske unntak, vil det føre til at avtalen uthules 
og mister sin verdi som inngangsport for norsk næringsliv på 
EU-markedet.


  Beskåret overbygning

  Den institusjonelle overbygningen over EØS-avtalen vil bli 
beskåret når Norge, Island og Liechtenstein fra 1. januar står 
alene igjen i Efta-benet av EØS. Norske påvirkningsmuligheter før 
EU-landene fatter sine endelige vedtak vil også bli redusert, 
bl.a. fordi vi ikke alene har kapasitet til å følge med på alle 
saksområder når Sverige, Finland og Østerrike har forlatt Efta. 
På dette feltet var det forutsatt en utstrakt og systematisk 
arbeidsdeling Efta-landene imellom.
   Svekket politisk innflytelse betyr dårligere muligheter til å 
ivareta norske nasjonale interesser i EØS-systemet.
  

  Norden

   Ved siden av EØS-samarbeidet vil Norge nå møte EU i nye og 
hittil uvante sammenhenger. Ikke minst gjelder det samarbeidet i 
Norden.
   Sverige og Finland vil heretter ha sin sterkeste lojalitet 
overfor samarbeidet i EU, på samme måte som Danmark har hatt det 
siden 1972. Våre tre nordiske naboland veves nå gradvis sammen i 
et europeisk interessefellesskap som kommer til å stille det 
nordiske samarbeidet i skyggen, selv om det rent formelt føres 
videre.
   Norske regjeringer uansett partipolitisk farge vil måtte 
avstemme sin utenrikspolitikk etter den kurs EU-landene blir 
enige om å følge. Det gjelder ikke minst i våre egne nærområder, 
hvor vi igjen vil møte våre nordiske naboer i rollen som 
EU-medlemmer.
   Den samme konstellasjonen kommer vi til å stå overfor i det 
viktige arbeidet med å rydde opp i de enorme miljøproblemene på 
Kola. Sverige og Finland vil ha direkte påvirkning på utviklingen 
gjennom EUs beslutningsapparat, mens Norge vil måtte prøve å 
gjøre sin innflytelse gjeldende fra utsiden.
   

  Omkamp?

   EUs posisjon som den politiske motoren i vår del av verden 
gjør det lite sannsynlig at mandagens folkeavstemning har avgjort 
spørsmålet om norsk EU-tilknytning en gang for alle. Det virker 
heller ikke videre sannsynlig at det vil gå ytteligere 20 år til 
neste gang medlemskap blir aktuelt.
   Mye vil nok avhenge av hva som skjer på EUs traktatkonferanse i 
1996, der hele unionsprosjektet på grunnlag av 
Maastricht-traktaten skal gjennomdrøftes på nytt. Ingen ting 
tyder på at vi vil få se en utvikling i retning av et slags 
Europas forente stater. Det klarte ikke de 12 daværende 
medlemslandene å bli enige om i Maastricht, trass iherdig påtrykk 
fra de tre BeNeLux-landene. Med Sverige, Finland og Østerrike 
innenfor er motstanden mot en slik utvikling blitt enda sterkere 
og mer kompakt.
   En annen viktig brikke i bildet blir Sveriges og Finlands 
erfaringer som medlemsland. Men ikke noe av dette vil være 
utslagsgivende for hva som skjer videre i norsk Europa-politikk. 
Den avgjørende faktor er vårt eget selvbilde og vår oppfatning av 
den verden som omgir oss. Det viste folkeavstemningen med all 
mulig tydelighet.
   

Resultater og nyheter fra EU avstemningen er lagt ut på Internettet av Oslonett A/S, Norsk Telegrambyrå og IBM.

Denne artiklen ble sendt fra NTB klokken 17:34 den 29 Nov.