Oslo (NTB-Skjalg Fremo): Tallene fra EU-valget tyder på at bønder og fiskere satte i verk en kraftig mobilisering mot Gunhild Øyangen og Jan Henry T. Olsen - eller i hvert fall mot de forhandlingsresultater som disse statsrådene har anbefalt rundt omkring i bygder og fiskevær. Den såkalte «dråpen» i landbruksforhandlingene med EU ser ut til å være en faktor som kan ha påvirket både mobilisering og nei-prosent. Mobiliseringen førte til at bygdefolk på Vestlandet og i Nord-Norge trosset storm og snøvær, og brakte frammøtetallene opp på Bærum-nivå. Kombinasjonen av store nei-andeler og valgdeltakelse på omkring 90 prosent bidro til å veie opp den mobiliseringen av ja-velgere som foregikk i mer sentrale og mindre værharde strøk. Mistro mot forsikringer I mange kystbygder er næringsliv og livsgrunnlag basert både på jordbruk og fiske. Mistroen til landbruksministerens og fiskeriministerens forsikringer kan etter alt å dømme avleses i valgstatistikken. I et utvalg av 93 kommuner med merkelappen «primærnæringene landbruk og fiske» er andelen nei-stemmer nesten 75 prosent, mens andelen ja-stemmer er 25 prosent. Dette er omtrent samme fordeling som ved folkeavstemningen i 1972. Men frammøteprosenten har økt fra 77,4 til 89,2. Fordelingen av nei-stemmer og ja-stemmer er 75-25 også når gruppene med 64 «landbrukskommuner» og 29 «fiske- og fangstkommuner» betraktes hver for seg. I en gruppe på 66 «industrikommuner» er styrkeforholdet 60-40 i nei-sidens favør, også der med en valgdeltakelse på 89,2 prosent. Til sammenlikning var det ja-flertall på 57-43 i en stor gruppe kommuner med merkelappen «tjenesteytende næringer». Her var det en gjennomsnittlig frammøteprosent på 88,4. Mobilisering mot «dråpen» Oslo og omegnskommunene hadde samlet en stemmefordeling på 67 prosent ja-stemmer og 33 prosent nei-stemmer. I motsetning til tidligere valg var det denne gang ingen mulighet for ekstragevinster på grunn av høyt frammøte. Valgdeltakelsen i Oslo-området var samlet på 89,1, det vil si praktisk talt den samme som i kommuner for eksempel på Helgelandskysten og i Ryfylke. For flere landbrukskommuner i Rogaland er det tall som tyder på at plasseringen utenfor den såkalte «dråpen» - grensen for områder med nordlig støtte i EU-systemet - kan ha bidratt til en uvanlig sterk mobilisering mot EU-medlemskap. Bjerkreim og Bokn topper listen for valgdeltakelse, med henholdsvis 94,7 og 93,9 prosent. Og andelen nei-stemmer var henholdsvis 84 og 73 prosent i disse to kommunene utenfor «dråpen».
Denne artiklen ble sendt fra NTB klokken 17:11 den 29 Nov.