SV - FORAN AVSKALLING ELLER SPLITTELSE?

Sosialistisk Venstreparti går en vanskelig tid i møte. Partiet 
kan stå foran enten avskalling eller splittelse ved et knapt ja 
ved folkeavstemningen. Partiets problem skyldes landsmøtevedtaket 
om EU: «SV vil legge resultatet fra en folkeavstemning til grunn 
for sin avstemning i Stortinget dersom et flertall av velgerne og 
et flertall av fylkene står bak resultatet».
  Slik situasjonen avtegner seg få dager før valget, er det 
vanskelig å se hvordan dette dobbeltvedtaket skal oppfylles slik 
at partiets 13 stortingsrepresentanter kan stemme ja uten at de 
bryter med landsmøtevedtaket. For at det skal sikres flertall i 
minst 10 fylker, må ja-prosenten ved folkeavstemningen bli på 
53-54 prosent dersom den geografiske fordelingen av stemmene i 
1972 legges til grunn. Blir fordelingen skjevere, slik det kan se 
ut, må ja-prosenten bli på rundt 55 prosent.
  Et landsmøtevedtak kan ifølge partiets vedtekter bare endres av 
et nytt landsmøte. Noe slikt er ikke planlagt. Avgjørelsen om 
hvordan partiet skal forholde seg etter avstemningen, faller 
etter alt å dømme på landsstyremøtet 3. og 4. desember.


  Splittelse eller avskalling

  Landsmøtevedtaket har skapt strid innad i partiet. De dystreste 
spådommene går ut på at partiet kan revne ved et knapt ja, eller 
i beste fall oppleve en avskalling. På en pressekonferanse i Oslo 
tirsdag støttet de to partiveteranene og tidligere partilederne, 
Hanna Kvanmo og Berge Furre, partiledelsens holdning. De frarådde 
å gi etter for press.
  Det er to klart motstridende fløyer innad i partiet. Dersom ikke 
partiet står fast på vedtaket, er det fare for at en stor del av 
partiets EU-motstandere forlater partiet. Dersom partiet snur, 
vil også noen temmelig sikkert forlate partiskuta. Da vil det bli 
hva Furre kaller en avskalling.
  Får Furre rett, er dagens partileder Erik Solheim i en ganske 
håpløs situasjon om folkeavstemningen ender med et knapt ja. 
Uansett hva partiet gjør, blir det politisk uvær.
  Det er en mager trøst at det er tre år til neste stortingsvalg. 
På denne tiden er det selvsagt mulig å bygge opp igjen noe av det 
som eventuelt går tapt, men SV kan bli EU-valgets store taper.


  På konstitusjonell grunn

  SV er på trygg konstitusjonell grunn hvis de velger å stemme 
mot avtalen selv ved et knapt ja. Grunnlovens bestemmelser om at 
visse vedtak bare kan fattes med to-tredels eller tre-firedels 
flertall, skal sikre individers og mindretalls rettigheter. 
Folkeavstemningen om EU er rådgivende og ikke bindende.
  Striden dreier seg om hva som er politisk eller moralsk riktig 
ved et knapt ja. Dette vil i dagene etter folkeavstemningen kunne 
bli en heftig strid. En forsmak har vi allerede fått med 
statsminister Gro Harlem Brundtlands uttalelser om at det vil 
være «et grovt angrep på det norske demokratiet dersom Stortinget 
skal stemme ned det norske folk». Også innad i SV er advarslene 
til stede. Per Eggum Mauseth advarer sitt parti mot «å overkjøre 
folket».
  Uansett: Grunnloven slik den er i dag, gir et mindretall av en 
viss størrelse rett til å forhindre endringer av grunnleggende 
politiske rammebetingelser, som professor i statsvitenskap Ottar 
Hellvik formulerer det.
  - Dette er ikke «et grovt angrep på det norske demokratiet», men 
en del av dette demokratiets spillregler, mener han.


  Valgløfter skal holdes

  Selv om det er en utbredt oppfatning både i media og blant 
andre politikere om at SV, når alt kommer til alt, ikke våger å 
holde fast på landsmøtevedtaket, har ingen av stortingsrepresenta 
ntene varslet at de er på gli i saken. Ingen har reservert seg 
mot landsmøtevedtaket.
  Debatten går imidlertid innad i partiet og Per Eggum Mauseth har 
foreslått «et landsomfattende møte i SV, innkalt på dagers varsel 
med karakter av landsmøte».
  Et slikt forslag blir avvist av dem som står på vedtaket med at 
det vil være brudd på valgløfter å løpe fra landsmøtevedtaket.
  De som stemte på SV på tross av landsmøtevedtaket, må erkjenne 
at partiet, selv om de ikke var enige, har gitt et forpliktende 
løfte til sine velgere.




  Regjeringskrise?

  SVs standpunkt kan være med på å bestemme statsminister Gro 
Harlem Brundtlands videre politiske skjebne. Statsministeren har 
gjort det klart at hun vil fortsette om det blir nei i folket, 
men vil hun regjere videre om SV sammen med Sp og RV, hindrer at 
EU-avtalen blir vedtatt i Stortinget?
  Da vil statsministeren lide nederlag i den viktigste saken 
regjeringen har lagt fram for Stortinget. All parlamentarisk 
praksis og logikk tilsier at regjeringen setter sin stilling inn. 
Dermed er veien klar for en regjering Anne Enger Lahnstein - om 
enn bare for en kortere periode.

Resultater og nyheter fra EU avstemningen er lagt ut på Internettet av Oslonett A/S, Norsk Telegrambyrå og IBM.

Denne artiklen ble sendt fra NTB klokken 13:01.