Mircea Eliade: Doktor Honigbergers hemmelighet og andre noveller Oversatt av Tor Fotland 170 sider Gyldendal

Rytmisk åndedrett og andre usynlighetsøvelser

Mircea Eliade fascinerer med sine fortellergrep. Summen blir opphevelse, snarere enn opplevelse.

Slik reflekterer fortelleren i tittelnovellen i den rumenske forfatteren og religionsforskeren Mircea Eliades bok, nylig utgitt i Gyldendals Vita-serie. Eliade, som døde i 1986, er mest kjent for sine religionsvitenskapelige og kulturantropologiske arbeider, hvor symboler og myter, sjamanisme, yoga og tantrikk har vært viktige innfallsporter til forståelsen av forskjellene mellom vestlig og østlig filosofi og mystikk; såkalt komparative studier. Solum forlag ga i 1993 ut romanen I M‰ntuleasa-gaten og introduserte dermed Eliades skjønnlitterære forfatterskap for norske lesere. Sammenhengen mellom Eliades religionsforskning og hans skjønnlitterære arbeider er åpenbar; både I M‰ntuleasa-gaten og den foreliggende novellesamlingen kunne presenteres med samlebetegnelsen hentet fra tittelen til et verk utgitt i 1949: Myten om den evige tilbakekomst.

«Dr Honigbergers hemmelighet» er den midterste av tre noveller skrevet mellom 1940 og 1959. I «Netter i Serampore» foregår handlingen i India og delvis i Tibet; «dr Honigbergers hemmelighet» avdekkes (?) mellom «det hellige og profane», i grenselandet mellom et privat bibliotek i S.gaten i Bucuresti og indiske reiser i tid og rom; mens den tredje og siste novellen foregår i Bucuresti «Hos sigøynerpikene», med erindringsbilder fra kunstnereksilet.

Jeg finner det lite hensiktsmessig å gi noe handlingsreferat fra denne novellesamlingens enkeltbidrag. Samlet sett kan spennvidden i virke forvirrende om man ikke tar seg bryet med å lese novellene i forskjellig rekkefølge. De okkulte erfaringer leseren blir del i gjennom den første novellen blir neppe forståelige eller begripbare uten lesning av den tredje. Kanhende vil det være en fordel å starte med den midterste (!). Uansett er Eliades forfatterskap en velsignet utfordring til den i mange henseender tilstivnede vestlige mål/middel rasjonalitet som forhindrer en mer sanselig og metafysisk opp( )evelse (sic) av livet - og av døden.

Lesningen er en uimotståelig invitasjon inn i en verden av filosofi, kontemplasjon og meditasjon som setter våre hverdaglslige erfaringer inn i en forståelse av mytenes og ritualenes betydning. Legender får sitt eget liv, sanseopplevelser og erindringer løsrives fra tvangspregede oppfatninger; den kunstneriske dimensjon får en autentisitet som ufarliggjør slanger, skygger og fullmåners kraftfelt.

Ved hjelp av dr. Honigbergers Yoga-inspirerte pusteøvelser kan leseren, lik fortellerens dechiffrering av dr. Zerlendis notater om Honigbergers eksperimenter, oppleve «drømmerier, døsighet eller en tilstand av ubeskrivelig apati», dog uten å forsvinne helt … slik både … og etterhvert …

«Alle beretninger forteller at Buddha eller andre innviede hadde «fløyet» til disse landene som er skjult for profane øyne. Og det er jo vel kjent at «å fly» i symbolsk og esoterisk språkbruk står for menneskets evne til å heve seg over sanseverdenen og dermed vinne adgang til de usynlige verdener.»

Fortelleren som gjennomgår dr. Zerlendis sudier av dr. Honigbergers skrifter om trolldom, levitasjon og skinndød, konsentrerer seg i hovedsak om den forsvunne (!) Zerlendis dagbøker og forsøk på å finne ut av Honigbergers oppdrag. Tittelnovellen kretser i likhet med de to andre om fenomenet tilbakevending, eller gjenopplevelse om man vil.

Kildestudiene gir imidlertid ikke de klare entydige svarene vestlig rasjonalitet ofte forlanger. Slik Eliade fascinerer leseren med sine fortellergrep, blir undersøkelsene og beskrivelsene av pusteteknikker sammenfallende for den hensettelse av tilstand som muliggjør opphevelse av illusjoner og forestillinger. Nøkkelordet er opphevelse snarere enn opplevelse. Ordenes betydning er kildekritisk interessante i undersøkelsessammenheng, men fortellingen må skapes:

«For først etter at man har fått herredømme over de elementære kreftene og skjellene faller fra ens øyne, først da innser man hvor grenseløs menneskelig uvitenhet er, og hvilken smertelig illusjon det er som dag etter dag og like til dødens terskel fører dem bak lyset. Den vilje og energi som et menneske tar i bruk for å tilredsstille sine sosiale ambisjoner eller sin vitenskapelige forfengelighet, er kanskje større enn det som skal til for å vinne denne enestående belønningen: frelse fra tomhet, uvitenhet og smerte.»

OLE TEXMO

MIRCEA ELIADE: Forsker og stor forfatter.

Artikkel automatisk generert, 26/11-95, kl. 23.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.