![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Paolo Maurensig:
LŸneburgvarianten
oversatt fra italiensk av Tommy Watz
Roman, 152 sider, Pan-serien
Cappelen,
Enkelte valg er så skjebnesvangre at selv de ubetydeligste små detaljer må studeres inngående før alternativene elimineres ett for ett og det avgjørende trekk foretaes. Hvert trekk er avgjørende for de suksessive reaksjoner og påfølgende begrensninger av valgmuligheter som kommer av et øyeblikks uoppmerksomhet.I den italienske forfatteren Paolo Maurensigs utrolig besettende roman LŸneburgvarianten nevnes som eksempel på den metafysiske forståelsen av oppmerksomhetskravet en historie om et spill mayafolkets prester bedrev under de religiøse høytidene. Spillet kunne ligne våre dagers squash, og spillerne var hellig overbevist om at ett eneste lite feilslag ville føre til at solen falt ned! «Dette er den oppmerksomheten jeg snakker om», forklarer læremesteren sin unge sjakkadept: «Som om du spilte med ditt eget liv som innsats, eller bedre; ikke bare ditt - for du kunne jo tenkes å være en selvmordskandidat - men livene til dem du holder mest av.»
Sjakkspilets fascinasjon for ikke å si forbannelse over dem som fanges inn uten å makte å slippe ut av spillets grep er en av de bærende ideer i denne romanen som norske lesere med skrekkblandet fryd kan konsentrere sin oppmerksomhet om, romanens dystre perspektiver tiltross. De store mestere har hver på sitt vis fremhevet spillet som kunst, teknikk og endog krig, hvor taktikken og strategien kan være dødbringende, i mer enn en forstand.
Slik sjakkspillets besettende virkning på aktører og tilskuere med sans for drama og metafysikk blir bokstavelig talt fengslende, kan også lesningen av utsøkt romankunst hvor krigen på brettet gis en utvidende betydning, fange leseren som deltaker. Maurensigs fortellerteknikk legger lag på lag av historier og enkeltmenneskers beretninger innrammet av ytre kollektive begivenheter fylt av idividuelle skjebner. Romantittelen har sin egen opprinnelse som ikke skal røpes her. Leseren blir veiledet gjennom romanintrigen slik tutoren, den erfarne mesteren, sørger for at den unge adepten gradvis selv tilegner seg de kunnskaper som trengs for å mestre de større utfordringer. Historiene rulles opp, detaljer presenteres og linjer trekkes henimot avdekkingen av det dødsfallet som er romanens utgangspunkt.
«LŸneburgvarianten» kan leses på flere plan, også som en beretning om fedrenes synder og «sønnenes» hevn, individuelt og kollektivt. Sjakkspillets drama blir en verdenskrig i miniatyr; nazisten mot jøden; herrefolkets grusomhet mot den intellektuelle og moralske verdighet.
Mester - elev relasjonen er dessuten en parallell historie om kjærlighet, ydmykhet og respekt. Elevens betraktninger over spillet er en av de historier leseren blir del i. Den unge mannen forteller om sin lidenskap til sjakken på en togreise melom MŸncen og Wien, med den forhenværende leirkommandanten som tilhører:
«Det var en organisme, nærmest et primitivt vesen frembragt ved magi, som litt etter litt fikk liv og utviklet i seg en slags selvoppholdelsesdrift.
(…) Det var noe levende, som med stadig større styrke hevdet sin eksistensberettigelse, og nettopp derfor økte også frykten for at et ubesindig trekk fra min side skulle ødelegge det. Selv om det var noe mye mindre komplekst enn en menneskelig organisme, som jo så ofte og med største letthet blir utsatt for tortur og myrdet av sine like, var også dette i stand til å føle smerte; og dersom jeg skulle være så uheldig å ramme et vitalt punkt, oppstod et plutselig tap av energi, og følgelig en akutt smerte som ble overført til meg i form av et elektrisk støt.»
Kjærlighet, ydmykhet og respekt!