[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Etikk i databransjen:

En manual for «skikk og bruk»

Er det riktig å lese andres elektroniske post? Kan det forsvares å markedsføre programvare før man vet at den er 100 % feilfri? Er det greit å bruke piratkopierte programmer når alle andre gjør det?
Sannsynligvis er det snakk om en etisk trend, - og det skjuler seg store summer bak alt som er etterspurt. Du kan snart lære å bli en mer etisk leder, ta nybegynnerkurs i miljø-etikk i et globalt perspektiv, eller kjøpe oppdrageretikkens ABC på CD-ROM.

Denne gang har turen kommet til alle som tjener sitt daglige brød i den kapitalsterke databransjen. I boken Practical Computer Ethics, tilbyr ex-sosialarbeideren, nå data-etikk-læreren, Duncan Langford en innføring over drøye hundre sider. Mens innholdsfortegnelsen lukter av pensumliste, er boken - hvis jeg tolker baksideteksten vidt - beregnet på et hvert menneske som forholder seg til datamaskinen som noe mer enn en skrivemaskin, studenter på de fleste nivåer inkludert.

Markedslogikk

Den allmenngyldige samfunnsmoral som rettesnor og standard er ikke lenger gangbar ovenfor stadig større grupper. Selve ordet «moral» blir for omfattende, for normativt og for-pliktende. Etikk-begrepet kan, i denne sammenhengen, lettere la seg forme etter individ, kontekst og pragmatiske behov. I overgangsprosessen mellom disse, gir vi slipp på en god posjon trygghet, men vi gjør det i forvissningen om at et postmoderne samfunn trenger en postmoderne verdi-diskurs, og at etikkbegrepet slik det fremstår idag, er uforpliktende nok til å gjøre jobben.

Etikk blir en kommersialisering av moralen og Duncan Langfords bok er en av disse formene. Teksten blir et slags symptom på en markedslogikk, som absurd nok, når alt kommer til alt, kanskje gjør den nødvendig.

Etikk, i Langfords bok, er nesten det samme som å tenke seg om. I kapitler som går fra å fortelle deg hvorfor du i det hele tatt skal lese denne boken, til å stille opp ugressliknenede veikart som skal forestille beslutningsmodeller, ledes du forbi mulige snarer og fallguver på tur mot en etisk riktig beslutning.

Humanistenes inntreden

Langford skriver om «praktisk etikk», er opptatt av om det er riktig å lese andres elektroniske post, om det kan forsvares å markedsføre programvare før man vet at den er 100 % feilfri og om det ikke er greit å bruke piratkopierte programmer når alle andre gjør det. Det er ikke så mye svaret man kommer frem til, men at man klarer å identifisere den etiske konflikten før det er for sent.

Egentlig er det gjennom eksemplene at boken erverver seg et slags innhold verdt å reflektere over. Den trekker teknologidebatten ned på et individnivå, og viser at begreper som overskuddsinformasjon og privatlivets fred har relevans langt ut over Datatilsynets årsmelding. Boken blir mer en manual for «skikk og bruk» og en oppfordring til å være på vakt, enn et prinsippielt manifest. Samtidig passer Langford på å få med både hacking, elektroniske oppslagstavler, virtuell virkelighet og internett i diskusjonen, så ikke følelesen av fremskritt og hastighet helt skal forsvinne i hverdagens små etiske problemstillinger. Dette siste blir en ren nødvendighet, siden deler av boken gir en beklemmende følelse av å få ramset opp selvfølgeligheter.

Langford gjør et poeng av at humanistenes inntreden i den datafiserte sfæren, gir en ny type garanti for at ikke data-profesjonene på egenhånd får legge premissene for etikk-diskusjonen. Antropologer og psykologer i arbeidsgrupper som f.eks. utvikler nye typer brukergrensesnitt, har altså mer å tilby, enn en ny kunnskap. Det dreier seg ifølge Langford om en annen grunnholdning og innstilling, som gjør humanistene til et nyttig og nødvendig korrektiv.

I mindretall

Men det er også et faktum at humanistene ikke er i flertall, alle de nye databrukerne og nettverkssurferne sett under ett. Og jo fler som entrer den teknologiske virkeligheten, enten det er som diskusjonsdeltager på Internett eller som databasedesigner for et konsulentfirma, jo større mulighet er det for at det blir tatt beslutninger som hverken tjener individet eller brukersamfunnet som helhet. I denne sammenhengen er Langfords bok kanskje verdt de hundrelappene den koster. Alternativet for de som ikke har råd, er å tenke selv.

Duncan Langford:
Practical Computer Ethics
McGraw-Hill, England, 1995
(Akademika Bokhandel, Oslo)
Anmeldt av Jan-Sverre Syvertsen
BT:

HUMANISTENE: Humanistenes inntreden i den datafiserte sfæren hindrer data-profesjonene i å legge premissene for etikk-diskusjonen på egenhånd.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 30/08-95, kl. 14.38 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.