[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Den hellige utvikling

De har viet sitt liv til Rudolf Steiners antroposofi. Nå nærmer de seg dødens terskel. Fulle av visshet. Visshet om at det finnes en fortsettelse, en hellig utvikling: - reinkarnasjon.

DAN LINDHOLM OG AMALIE CHRISTIE INTERVJUET AV PÅL MATHIESEN

Å komme inn i åndsekteparets hjem på Jar utenfor Oslo, er en regresjon i seg selv. En tilbakereise til 1700-tallets Gudbrandsdal. Det eldgamle huset ble hentet ned fra Øyer like etter krigen, og er siden blitt innredet som det reneste nasjonalmuseum.

Effekten av å sitte ved grua når sommerskumringen falt på - var som å bli innhyllet i et mytisk slør: De vakre, aldrende, edle ansiktene, sto klarere og klarere frem for meg som tidløse gestalter. Samtidig som de, på en annen måte, nærmest svant bort i det antikke interiør. Og jeg tenkte: Er dette nå? Når er nå? Noen ganger glir tiden så mykt, så mykt…

- Undersøkelser har vist at stadig flere nordmenn får et forhold til reinkarnasjon. Hvor stor del av befolkningen tror dere det kan være tale om?

LINDHOLM: - Jeg vet det ikke sikkert. Men jeg har en fornemmelse av

at en vag forestilling, tro, eller halvveis tro, er nokså utbredt. Men den er usikker, famlende, og ikke så sterk at den engasjerer store energier hos folk. Såvidt jeg kan bedømme.

- Er det riktig å si at dagens «vulgærversjon» av reinkarnasjonstanken først og fremst er basert på de østlige religioners forestillinger?

LINDHOLM: - Jo. Men jeg kan ikke helt forstå hvordan de får det til…

Lindholm rynker brynene. Gjennom sin kjære mor fikk han antroposofiens reinkarnasjonslære inn med morsmelken. Lenge før de fleste nordmenn visste noe som helst om saken. Det er derfor en særlig autoritet som påpeker den nærmest diamentrale motsetning mellom Steiners grunnidé om menneskets stadige utvikling, og den østlige reinkarnasjonslæres åpenbare utviklingspessimisme: - Dens mål er jo avvikling, ikke utvikling av liv, sier Lindholm og glir godt bakover i den ærverdige godstolen. Poengterer samtidig at intervjuerens betegnelse «vulgærversjon» ikke synes ham rettferdig. Det er mere snakk om en svært begynnende, enkel, spørrende holdning…

Fru Amalie overtar: - Årsaken til at folk søker seg til reinkarnasjonslæren er også fordi den er mer naturlig, sannsynlig… Det er dessuten i pakt med naturvitenskapens erfaringsgrunnlag; at alt utvikler seg, fornyer seg, fortsetter. Det er som Dan så presist uttrykker det: Reinkarnasjon er utviklingslæren overført…

LINDHOLM: - På det åndelige. Ja!

Den distingverte herren legger ut om sin ungdoms opplevelser. Særlig en spesiell: Han var som purung kunststudent i Firenze sammen med en 15 år eldre venn, som opplevde en gryende interesse for katolisismen. Under en av deres mange, intense samtaler, kom plutselig et glassklart hukommelsesbilde til Lindholm. Et bilde fra et tidligere liv i en klostercelle. Siden den gang har han aldri tvilt på reinkarnasjonsideen.

Senere, i Bergen, opplevde han et mektig syn. Ute i skogen en aften stod det plutselig for ham er hærskare av høyere vesener, med en større bevissthet enn han noensinne hadde kunnet forestille seg. Og inne i dette synet så han seg selv komme ned til jorden for å bli født som menneske. Like etter å ha fortalt dette angrer han seg: - Ingen kan jo tro på dette, utbryter han.

- Hvordan foregår, etter deres syn, selve reinkarnasjonen?

LINDHOLM: - Etter å ha strebet etter forbedring et helt jordeliv forlater sjelen, det åndelige, kroppen, og går inn i en lang, lang prosess i den åndelige verden. Her utvider sjelen seg, så og si. Hele vårt indre vrenges. Ja, reinkarnasjonen kan godt sammenlignes med søvn og våkenhet. Om natten kjenner vi ikke helt til oss selv - men når dagen kommer våkner vi opp i et nytt legeme.

- Det høres da såre enkelt ut?

LINDHOLM: - Det fantastiske er at individualiteten, «det spesifikke jeg», beholdes. Men sterkt materielt bundne sjeler sliter i den åndelige verden. Hvis de ikke har klart å fri seg fra materialismen i denne verden, må prosessen skje i det hinsidige.

- I hvilken grad styrer dette livets moralske standard det neste livets betingelser?

CHRISTIE: - Jeg tror det er slik at man i det hinsidige stilles til rette for, - må ta et oppgjør med sitt forrige liv: Spesielt våre forsømmelser, våre onde gjerninger. At vi må ta et oppgjør med dem, før vi går videre. En slags skjærsild. En renselse. Alle religioner har jo det!

LINDHOLM: - Dessuten berikes også den åndelige verden av våre opphold der. De erfaringene og den innsikt vi bringer med oss fra det dennesidige, utgjør den åndelige verdens stadig økende aktiva… Utvikling der også, altså.

- Tror dere at alle mennesker reinkarneres?

LINDHOLM: - Like sikker som alle mennesker sover og våkner når de er i live, tror jeg på det.

- Men det må også komme til stadig nye sjeler, i og med at befolkningstallet stadig øker?

LINDHOLM: - Steiner møtte ofte denne kritikken. Hans forklaring er at sjelene i vår tid har en veldig trang til jordeliv. Reinkarnasjonen går meget fortere nå, enn for eksempel i oldtiden, hvor det kunne gå flere hundre år mellom hver nye fødsel.

- Hvor viktig er det for reinkarnasjonstroende at opplevelser fra tidligere liv kan bevises, vitenskapeliggjøres?

LINDHOLM: - For nutidsmennesker kan beviser være en viktig støtte. Vi er oppdratt til å være mistenksomme mot egen ønsketenkning.

CHRISTIE: - De historiene vi kjenner til og kan bevise, bruker vi ikke for bevisets egen skyld. Vitenskapeligheten er først og fremst nødvendig som en ytre kontroll.

LINDHOLM: - Men målet er på ingen måte vitenskapeligheten i seg selv. Kvinnen jeg nevner som eksempel i boken min beviser dette. Hun søker på ingen måte å bevise et tidligere liv, snarere det motsatte…

- Fortell!

LINDHOLM: - Det handler om en kvinne som ble hjemsøkt av de forferdeligste mareritt. Gjennom behandlingen kom det frem at hun som ung hadde skriblet ned en masse navn i en kladdebok, uten å vite hvorfor. Navnene viste seg å tilhøre Katarer, en kristen middelaldersekt som ble bannlyst. Beviset ble funnet i eldgamle kirkebøker. Navnene stemte med hverandre. Mange av Katarene ble brent. I et tidligere liv hadde denne kvinnen altså blitt brent. Ikke rart hun hadde mareritt!

- Kan vi se konturene av en nytt, utvidet vitenskapssyn?

LINDHOLM: - I den grad det kommer, vil dette ikke være en type vitenskap som i samme grad vil påtvinge seg menneskene. For denne eventuelle nye vitenskapelighet forutsetter en aktivitet fra individet selv. Til å gripe, vite. Men denne aktivitet må være renset for angst og ønsker. Egen beleilighet. Og samtidig strekke seg mot det oversanselige, det høyere, det åndelige. Men når det gjelder oversanselige opplevelser må vil aldri oppsøke dem, men la dem komme til oss.

- Det krever mer av individet?

LINDHOLM: - Ja, men det er altså mulig.

CHRISTIE: - Vi mener jo blant annet at mystikk ikke er noe fordulgt, men en høyere klarhet.

På en måte står disse kloke, gamle menneskene som representanter for fornuften. De insisterer på det fornuftige. Finner det rent ut absurd at Gud for eksempel skulle ekskludere mennesker fra frelse fordi de levde i førkristen tid, - eller har fått en annen religiøs oppdragelse. Og deres hellige fornuft bærer også i seg en betydelig visjon.

LINDHOLM: - Østen har reinkarnasjonstanken, men ingen utviklingstanke. Vesten har, først på materialistisk grunn, med Darwin og det hele; utviklingstanken men ikke reinkarnasjonen.

- Jeg forstår…

LINDHOLM: - Fremtiden må jo ligge der disse to tanker forenes.

- Ser du tegn i tiden som peker i en slik retning?

LINDHOLM: - Man ser så mange tegn. Mange onde.

Realister er de, disse vakre gamle menneskene. Men Deres tro på Kara, skjebnen, i sammenheng med reinkarnasjonen, bringer med seg en forløsning. En forløsning på det ondes problem. Det er nesten umulig å finne mening i at barn drepes i krigen i Jugoslavia. Men hvis man tror at de får blanke ark og fargestifter i neste liv, blir ondskapen noe mindre meningsløs. Og dette må sees på som Dan Lindholm og Agathe Christies viktigste bidrag til vår eksistensforståelse: Den absolutte tro på at tilværelsen er meningsfull, utviklende. No matter what.

BT:

DAN LINDHOLM: «Østlig reinkarnasjonslære har avvikling som mål, ikke utvikling av liv». Foto: Pål Mathiesen

Boks/BT2:

Dan Lindholm (f. 1908)

Forfatter, og Steinerskolelærer i over 50 år. Begynte ved Steinerskolen i Bergen 1931. På samme tid vokste bevegelsen fra 2 til 28 skoler.

Han har blant annet utgitt: På menneskevei, Innsyn i Nordisk mytologi, Kjenner du din engel og Gjentatte jordliv

(Antropos Forlag)

Bokser:

«Reinkarnasjon kan godt sammenlignes med søvn og våkenhet»

«mystikk ikke er noe fordulgt, men en høyere klarhet»

Fikk antroposofiens reinkarnasjonslære inn med morsmelken.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 29/07-95, kl. 21.41 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.