Gjennom dette eksklusive intervjuet setter Morgenbladet fokus på satanismen. Mot garantert anonymitet gir en av landets ledende skikkelser i black metal-miljøet et unikt innblikk i de sortkledtes tankebaner.
Eller er det kanskje nettopp derfor?
Klisjeforestilligen om en dunkel kjellerskikkelse passer dårlig på vår sataniske venn. Han bor i nasjonalromantikkens hjerte, i barndomshjemmet, med utsikt mot fjord, fjell og grønnkledte lier. Når vi ankommer går han inn på kjøkkenet og setter over kaffen. Nærmest som en bondekone. På vei opp på gutterommet treffer vi en høflig gutt som spiller data og har det naturligste forhold i verden til sin satandyrkende storebror.
Det er først inne på satanistens rom at kart og terreng begynner å ligne på hverandre. En ekte hodeskalle pryder det sortbedukete alteret. Nedbrente lys i samme kulør og omvendte kors understreker okkultismen. Men et ganske talentfullt maleri, utført ved 16 års alder, svekker påny mine klisjeforestillinger.
- Det er mange som kaller seg satanister, som ikke har noe særlig med satanismen å gjøre. Hele verden er blitt så generell at folk oppsøker ekstremistiske grupper - som et siste forsøk på å finne seg en identitet.
- Sant nok.
- Basisen for satanisme er individet og personligheten, og passer absolutt ikke for svake mennesker. Her går forskjellen mellom ulven og sauene, kan man si. En ekte satanist er et sterkt menneske, en sterk personlighet, og burde derigjennom høste stor respekt. Sterke individer bør man respektere.
- Dere møtes ikke akkurat med respekt ute i samfunnet?
- Mye på grunn av media. De fremstiller oss som en gjeng med gærninger som flyr rundt og fyrer opp kirker, og ellers prøver å være de slemmeste, grusomste, mest sørgelige personer man kan tenke seg.
- La Vey snakker blant annet om psykiske vampyrer. Folk som spiller på medlidenhet. Spiller på andres samvittighet. Kjøper seg samvittighet hos andre ved selv å være snill, bare for å få noe igjen selv. Fort.
- En form for uredelighet?
- Ja. Den hyklerske kristendommen. Basert på en løgn.
- Styrken. Som, på en måte, ikke ligger til dagens menneske, men som fantes før menneske og dyr skiltes ad. Instinktene. Det som ligger inngrodd i en fra naturens side.
- Hva mer?
- Den sataniske symbolikken. Månen, natten, demoner, ekte vampyrer, jeg er veldig glad i hele denne atmosfæren. Mørke skoger, fjellene. En verden som inneholder alle de verdiene jeg setter pris på. En verden som utelater det jeg synes er grelt.
- Hva er det som er grelt?
- Egentlig hele det moderne samfunn.
- Det var da svært!
- Det som er viktigst for meg er det jeg selv holder på med. Jeg liker meg bedre i satanismens symbolverden. Jeg gjør det for min egen tilfredsstillelses skyld!
- Den ærligheten er viktig for deg?
- Ja, satanismen er veldig ærlig. En ærlig selvdyrkelse gjennom en satanisk symbolikk.
- Lys og intellekt. Men djevelen, Satan, Lucifer, - blir ofte satt opp som DYRET. Altså tilbake til de naturlige instinkter; viljen til å overleve Alle de sterke sidene ved menneskets natur. Sider som kristendommen fornekter. Det er gjennom det personifiserte symbolet for disse sterke sidene, Satan, at jeg dyrker meg selv.
- Kultusen blir slik sett en måte å samle seg selv på?
- Ja. Det også. Man forsøker hele tiden å bygge opp en sterkere og sterke person: Kontroll av egne følelser og gjerninger.
- Og målet er?
- Å få en størst mulig overlevelsesevne. Survival of the fittest.
Men jeg ser ikke på det som noe anarkistisk syn, at man kan gjøre hva man vil. For en sterk person har alltid en klar oppfatning om hva som er rett og galt.
- Naturen er ikke, i seg selv, kaos?
- Nei, nettopp. Løven har ikke dårlig samvittighet fordi den dreper og spiser et hjorte-dyr.
- Nei, absolutt ikke.
- Hvorfor ikke?
- Figuren Satan er riktignok skapt av kristendommen, men skal være klar over at ondskap også er et kristent begrep. Det er ikke mange andre religioner som har begrepet ondskap i samme forstand. Ondskap, i vår kultur, er alt det kristendommen fordømmer. Men det kristendommen fordømmer er jo ikke nødvendigvis noe galt.
- Vil du karakterisere satanisme som en religion, en form for religiøsitet?
- Vanskelig spørsmål
- Hvorfor?
- Fordi man i de fleste religioner legger sin skjebne i hendene på, og dyrker, en eller flere guder. Sånn sett er ikke satanismen en religion, fordi en satanist tar skjebnen i sine egne hender. Men samtidig er vi jo ikke noe humanistisk retning heller
- Ikke i tradisjonell forstand, nei!
- Jeg tror på utenforstående energier.
- Oppfatter du Satan som en konkret, ytre kraft?
- Ja, jeg ser det som en ytre kraft, på en måte Det er jo en kraft i universet generelt. Det ser man jo på alt Bare sammenlign med atomene; positive, negative og nøytrale. Det er jo det alt er bygget opp av. Og for meg er det de energiene og aspektene som ligger på den negative siden, som jeg får mest ut av. Det er gjennom de kreftene jeg skaper og lever
- Å ja! Bare se på kristendommen i Norge idag; de går imot Bibelen på mange punkter. Hvorfor brant Gud Sodoma og Gomorra? Idag har man homofile prester. Kvinnen skal tie i forsamlinger står det skrevet, og likevel har man kvinnelige prester og biskoper! Hvordan kan noen som ikke engang er enig med seg selv, være ryggraden for det som er norsk norm og det som er det norske moralsamfunnet?
- Er det derfor man brenner kirker?
- Personlig tror jeg det finnes bedre måter å kjempe imot kristendommen på enn å brenne kirker. Men samtidig er kirkebrann en STERK handling. I tillegg finnes det utvilsomt ulike motiver for å brenne kirker. Noen gjør det bare på ren faenskap.
- Hva ønsker man å kommunisere gjennom å brenne en kirke?
- Da må du egentlig spørre den enkelte som har gjort det.
- Hvis du skulle brenne en kirke, hvorfor ville du da ha gjort det?
- Jeg ville aldri brent noen kirke. For mitt mål er ikke å forandre samfunnet rundt meg. Mitt livssyn handler om å forbedre min verden. De jeg omgås. At det skal være bra. Prioriteringen er klar: Først meg selv, meg og mine - de jeg bryr meg om, jeg er også svært entusiastisk til fylket og landet jeg bor i
- Er du enig med rasistene i synet på fremmede kulturer?
- Vi tenker helt annerledes enn rasistene. Men la meg si det slik: Jeg vil ikke gå med turban! Jeg synes det ville være veldig unaturlig om noen i familien min begynte å gå med slike ting. Og i et stort perspektiv: Jeg synes det er unaturlig med all påvirkningen fra utenforliggende kulturer.
- Satanismen og dens symboler er vel ikke akkurat ur-norske?
Her stanser logikken opp for den unge djeveldyrkeren. Han forstår at den symbolikk han benytter i liten grad er norsk. Samtidig tar han avstand fra ytre kulturell påvirkning. Den skjøre redningsplanken blir hans insistering på enkeltindividets rett til å velge sin egen verden. Sitt eget symbolspråk.
- Alle vet hvem jeg er. Jeg har fått veldig mye negativ kritikk, særlig fra ungdom, egentlig. Utrolige mengder moralisme. Ryktene har gått om at jeg ofrer katter, misbruker småjenter, og Men jeg når folk blir kjent med meg snur ofte bildet seg. Mange blir nysgjerrige
- Familie og venner?
- De har taklet det veldig bra. Veldig bra. Men det er klart at i forbindelse med kirkebranner og slikt, så har familien merket presset. Men de vet at jeg aldri har gjort noe kriminelt.
- Jeg er sikkert ganske annerledes enn jeg er nå. Men jeg ser det absolutt ikke som et ungdomsopprør. Utviklingen går mot stadig større fordypning. Man vokser ikke ut av det. For noen år tilbake var det viktigere for meg å være ekstrem, i klesdrakt og symboler, det var nesten som om jeg forsøkte å overbevise andre om hvem jeg var Men nå trenger jeg ikke å overbevise andre lenger. Er ikke lenger usikker på meg selv. Jeg vet. Og dette er det helt sentrale i satanismen: Å få en sikkerhet på sin egen person, så man ikke forsvinner i den grå massen
- Hva synes du om sosialdemokratiet?
- Norge skal liksom være et velstandssamfunn, alle skal ha det likt, alt skal være så pent og pyntelig utad. Jeg tror folk egentlig ønsker å stå på egne ben. Klare seg selv. Men personlig er jeg svært lite politisk engasjert.
- Det er nok noen fellestrekk. Men slik som jeg ser på New Age, så er det mye hippie-symbolikk. Jeg har riktignok noe av den samme innstilling til utenforliggende energier, men i et mørkere perspektiv.
- Hvorfor er mørket så viktig for deg?
- Det er enklere å rette sin konsentrasjon mot, si for eksempel et pentagram, da dette er et mer konkret assosiasjonsobjekt, enn den reelle utenforliggende kraften.
- Så du er ikke skeptisk til meditasjon?
- Nei, absolutt ikke. Meditasjon og selvhypnose brukes jo til å bygge opp jeg`et og selv`et
- Føler du noe ansvar som «guru» og idol, det er tross alt endel «svake men`sker» som kommer i kontakt med ditt miljø?
- Joda. Jeg kan nok føle et slags ansvar Men kirkebranner får være deres egen sak. Noen farsfigur vil jeg ikke være.
- Aner jeg en ørliten skepsis mot kirkebrennerne?
- Stavkirker synes jeg man bør spare. Men å brenne stygge kirker og moskéer synes jeg er helt fett!
Så tar odelsgutten meg med på en liten vandring i sin hjemstavns praktfulle natur. Han gleder seg til å overta jorda. Viser stolt fram sin tiltenkte «trone» på kanten av et stup.
På en måte er han et lite stykke Norge
BT:
SATANIST: I nasjonalromantikkens hjerte, - med utsikt mot fjord, fjell og grønnkledte lier. (Foto: Pål Mathiesen)
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]