Tjenestesalg er det som i første rekke har spesielle fortrinn over Internet. Spesielt fordi flere av tjenestene i det postmoderne samfunn dekker så små nisjer at disse innenfor rammen av massekommunikasjon innenfor tradisjonell markedføring ville være utenkelig å betjene. (betjene vil i denne sammenheng si bekjentgjøre). Spesielt vil dannelser av nettverk på tvers av landegrenser få helt nye muligheter og gjøre det mulig å rendyrke spisskompetanse i enkelte miljøer som ellers ville ha vært for små, f.eks. Norge. Slike nettverk finnes allerede på nettet og noen av dem er godt synlig tiltross for at de er små bedrifter.
Det snakkes om Internet som mediet som kan skape en periode hvor "the customer driven company"2) blir en realitet. Internet er allerede et medium hvor dialogen om bedriftens tanker og produkter diskuteres med kunden på et åpent nett! Dette vil bl.a. kunne føre til at endel virksomhet hvis eneste budskap til verden er at de har til hensikt å tjene penger, kan oppleve at dette budskapet er i snaueste laget. Det viser seg at bedrifter som har en klar misjon og visjon og som er preget av engasjement for sitt produkt er de eneste som så langt kan vise gode resultater på Internet. Det vil nok oppleves som hardt når det under den offisielle turistinformasjonen for London er laget en egen brukernes liste med; "bad reputated Hotels" , hvor man kan lese klagerens innvendinger mot det hotellet han fraråder. I parentes bemerket er det modig gjort av London Tourisboard å åpne for en slik dialog. Slikt mot er ofte nødvendig for de produkter som skal selges over Internet.
Internettets store styrke ligger i muligheten til en umiddelbar respons på oppgradering av dynamisk informasjon. Alle bedrifter har noe av dette f.eks. variable priser i pakt med kursutvikling på valuta. Men det er bedrifter som har ekstremt mye dynamisk informasjon og som med f.eks. et stort globalt forhandlernett på tusener av anknytningspunkter, opplever opptil års treghet i distribusjon av korrekt oppdatert informasjon. F.eks. så har flere bilprodusenter og produsenter av komplisert teknisk utstyr allerede en tid lagt ut alle delelister og tilhørende bilder på sitt nett, beregnet på forhandlere og verksteder.
Automatisk overføring av informasjon som er elektronisk lagret har ikke skutt fart ennå, p.g.a. de forhold som er nevnt innledningsvis, i forhold til betalingsformidlingen. Men de som satser på dette er allerede klare med teknologien, selvom det fortsatt vil være 'tungt', ja på grensen til økonomisk uhensiktsmessig å laste CD-mengder med data over nettet. Markedsføringen av slike produkter vil ha den enorme fordelen at potensielle kunder kan teste deler av produktet hjemme og f.eks. slippe å stå i en svett platebar i selskap med tyggegummibefengte (h)øretelefoner. Den andre åpenbare fordel er lagerholdet. En god platebutikk i dag kan ha opptil 2.000 titler på lager. En svært god bokforretning (Tanum, Norli) har ca. 15.000 bøker. 'Music now' som det er henvist til på annen plass i dette dokumentet har 140.000 platetitler, 'New bookstore' har 280.000 boktitler.
I svært mange bransjer er det et problem i forhold til global handel at distribusjonsveiene for varene nødvendigvis får mange ledd. Dette gjør at det ofte også står mange nivåer i veien for en dialog med kunden. Dette har vært en akseptabel form i tilknytning til masseproduksjon til et massemarked. Etterhvert som massemarkedene svinner og fragmenteres så vil Internet være der som sendt fra himmelen for de produkter som ønsker en global markedsføring av et lokalt produkt. Internet vil gjøre 1)Naisbitt's " think globally- act locally"-teser virkelig aktuelle i årene som kommer.