Alle vi som har vært næringsutøvere siden PC-ene ble introdusert i 1982, har vel sittet med en følelse av at dette har betydd noen store steg fremover innefor endel enkle operasjoner (f.eks. tekstbehandling og konstruksjonstegning). Mens på en rekke andre områder så har det hele dreiet seg om kjøp av utstyr som man et halvår senere kan kjøpe til halv pris og printere som er så vanskelige å konfigurere at man med 4 personer trenger en halv dag for at den skal skrive noe annet enn krypterte meldinger. (Det er så man nesten kunne være fristet til å innføre en ny måleenhet i tillegg til den i preindustriell epokes viktige hestekraft, så kunne man utmerket godt i dataverden snakke om printeroppkoblingskraft). Dette uttrykket kunne stå som symbolenhet på den manglende standardisering som har vært oss brukere til del i pionérfasene.
Dette gjør også at bedriften hele tiden har måttet forholde seg til tekniske forhold rundt en teknologi som egentlig ikke bedriften skal forholde seg til. Derfor har en god del av de investeringene som har vært gjort vært elendig utnyttet og elendig utnyttbare.
F.eks. i forhold til telefaks så ser man hvilke problemer dataindustrien har skapt for sine brukere. Faksen brukes i dag av alle, fordi man ikke forholder seg til teknologi, men til noe som alle kan bruke. Den har helt siden lanseringen hatt noenlunde samme funksjoner hvilket har gjort at den raskt falt i pris og siden har vært utelukkende det man kaller billig.
Er det så noen forbedringer i vente? Noe av det mest positive ved Internet er at man her for første gang ser at noe innenfor IT-teknologien også er utviklet til veis ende. Dette gjelder spesielt forholdet til dynamisk informasjon. Endringene av dynamisk informasjon skjer på Internettet umiddelbart. Sålenge vi i IRL ikke har noen annen definisjon som er raskere enn umiddelbart, så kan det heller ikke komme noe medium som forbedrer dette. Vi har altså nådd et stadium som ikke kan forbedres. (Selvom det er selvsagt må det tilføyes at hastigheten på oppgradering av dynamisk informasjon selvfølgelig er betinget av at de som forvalter informasjonen faktisk gjør det).
Innenfor flere andre felter vil det eneste dynamiske være utviklingen selv. Vi kan ikke si noe om annet enn at mye av den utviklingen innenfor IT-verdenen vil være en kamp mellom produsenter og distributører også i fremtiden.
På bakgrunn av de følelsene av at man mange ganger (i dansen rundt printerne) føler seg lurt, er det iverksatt flere undersøkelser av om det finnes fellestrekk blant de bedrifter som nyttiggjør seg IT-teknologien med suksess.
Andersen consulting har i samarbeid med det engelske konsulentselskapet PIMS Europe gjort en undersøkelse hvor de har analysert 25 virksomheter i USA og Europa. Produktivitet og den opplevde kvalitet i virksomheten sett fra kundens side var hovedkriteriene. Tre av virksomhetene var norske, en mediabedrift, et sykehus og en industribedrift.
Fire tendenser avtegner seg i undersøkelsen:
Bjørn Boberg i Andersen Consulting, som har ledet den norske delen av undersøkelsen, nevner i tillegg at, undersøkelsen viser tydelig at der virksomheten bare har investert i videreutvikling og oppgradering av eksisterende rutiner og systemer, har verdiskapningen vært liten. Men der man har gjort investeringer med klare målsettinger som støtter bedriftens forretningsmessige strategi, har de investerte IT-kronene gitt god avkastning. Undersøkelsen viser også at investeringer som er direkte knyttet opp til konkrete forretningsmessige mål faktisk kan minske virksomhetenes produktivitet. Som et eksempel på dett konkluderer undersøkelsen med følgende: Virksomheter som brukte mer enn 25 % av sine IT-investeringer til infrastruktur uten forretningsmessig forankring, hadde 53 produktivitet enn de som brukte mindre enn 5 % til slike formål.