Medier: Tilgjort uvitenhet

Men hvor overraskende er det egentlig at en fyr som trekker i et miljø myldrende av playboyer, fjonge damer og eksklusive vaner også selv får vaner av samme art? Hvor overraskende er det for Dagbladet, som jo etter eget sigende er en aktuell og orientert avis, at Wilander har nese for mer enn dyre biler? Og ikke minst bør man spørre seg; hva slags nyhet er det vi har å gjøre med hvis vi antar at dette ikke er overraskende?

Denne nyheten baserer seg på en slags tilgjort uvitenhet om virkelighetens verden. En simulert uvitenhet som produserer nyheter, i den forstand at jo mindre man vet om virkeligheten, desto mer fremstår som nytt når man hører om det. Men spørmålet er selvfølgelig hvor nytt det er.

For at noe i det hele tatt skal ha nyhetsverdi forutsettes det en slags tilstand av uvitenhet om sakens natur. Denne uvitenheten er rett og slett en forutsetning for at den enkelte nyhet i det hele tatt er en nyhet. Den gode nyheten snur nemlig opp ned på vante forestillinger om orden og representerer således et kritisk moment i en søvndyssende virkelighet.

Så er spørsmålet om nyheten Dagbladet bringer om vår mann Wilanders party-eskapader har kvaliteter som ligner på dette. Min påstand er at det her ikke engang finnes fnugg av disse kvalitetene, fordi Dagbladets nyhet ikke bringer noe nytt. Det vil si, med mindre man aksepterer den simulerte uvitenheten som staus quo. Men det er det vel bare deskene i noen herværende tabloidaviser som gjør.

Men det mest interessante spørsmålet knyttet til fenomenet simulert uvitenhet vil jeg la stå ubesvart. For det er nemlig spørsmålet om hvem som er dummest. De som produserer nyhetene eller de som leser dem.

AV JøRN MORTENSEN

Artikkel automatisk generert, 08/02-96, kl. 18.26 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © 1995-96, Morgenbladet og Schibsted Nett AS.