kronikk: Reformer i vente på EUs regjeringskonferanse

IGC: En ny obligatorisk forkortelse. 29. mars åpner EUs mye omtalte regjeringskonferanse (IGC) i Torino, Italia. Den blir avgjørende for EUs videre utvikling og er imøtesett med stor interesse både i og utenfor EU. Resultatene av konferansen vil avgjøre hvor raskt de østeuropeiske søkerlandene vil kunne bli medlemmer, og om EU vil bli en mer demokratisk og effektiv organisasjon. Av Tore Myhre.

Det pekes ofte på to hovedutfordringer:  forbedre EUs demokrati og effektivitet. Det førstnevnte er viktig for å styrke legitimiteten og folks oppslutning om integrasjonen. Den vanskelige Maastricht-ratifiseringen og folks misnøye som da kom fram var en vekker for politikerne. Siden alle endringer av traktatverket må ratifiseres av de nasjonale parlamentene og i flere land gjennom folkeavstemninger, må EU framstå som mer demokratisk og åpent etter IGC. Ønsket om å bedre EUs effektivitet bunner ikke bare i behovet for lettere å kunne løse dagens europeiske problemer, men også behovet for å opprettholde beslutningskapasiteten etter utvidelsen østover.

Mer demokratisk?

Det er to essensielle aspekter ved et hvert politisk system: den lovgivende og den utøvende makt, i vår sammenheng vil det si hvordan europeiske beslutninger fattes og hvordan de blir satt ut i livet. På begge områder foreligger det forslag til endringer for å bedre demokratiet og effektiviteten.

I EU vedtas lover og beslutninger av Rådet, det vil si fagministre fra de forskjellige medlemslandene. For å bringe de folkevalgte i større grad inn i lovgivningsprosessen, har Europaparlamentet gradvis fått medinnflytelse. Maastricht-traktaten innførte den såkalte medbestemmelsesprosedyren, som innebærer at et lovforslag må godkjennes av både Rådet og Europaparlamentet. Prosedyren er komplisert og gjelder kun i et begrenset antall saker, men den er et skritt i retning av å likestille Rådet og Europaparlamentet i EU-lovgivningen. Særlig Tyskland argumenterer for at dette vil styrke demokratiet i EU, medføre større åpenhet og parlamentarisk kontroll. Britene er imot å øke Europaparlamentets politiske makt. Det er likevel sannsynlig at medbestemmelsesprosedyren kommer til å bli forenklet og utvidet til flere saksområder, for eksempel større deler av indre markeds-lovgivningen og deler av miljøpolitikken.

Rådet fattet lenge sine vedtak med enstemmighet. Med Enhetsakten av 1986 ble flertallsbeslutninger innført på indre markedssaker for å øke beslutningsdyktigheten. Maastricht-traktaten utvidet bruken av flertallsbeslutninger noe, og det er sannsynlig at IGC ytterligere utvider flertallsmetoden til å gjelde flere saksområder. En viktig årsak er den forestående utvidelsen. Jo flere medlemmer, jo vanskeligere å bli enige, og for å opprettholde effektiviteten, og helst øke den, er dette det viktigste tiltaket. Prisen er at enkeltland oftere kan risikere å bli nedstemt.

Små og store land

EU har ikke en regjering som representerer den utøvende makten, selv om flere ønsker at Kommisjonen med tiden skal få en slik rolle. I dag deles den utøvende funksjonen mellom Kommisjonen, Rådet og medlemslandene. Spørsmål som skal behandles på IGC er Kommisjonens størrelse, om hvert land fremdeles skal ha en kommisjonær hver, eller om de store landene skal ha en istedenfor to, som i dag. Det er også foreslått å øke Kommisjonens legitimitet ved at Kommisjonspresidenten velges av Europaparlamentet, for deretter og godkjennes av Det europeiske råd, det vil si motsatt prosedyre av i dag.

Presidentskapet har i dag en viktig funksjon, men dets rolle er i liten grad regulert gjennom traktatverket. Presidentskapet roterer slik at alle landene har det for et halvt år om gangen. Dagens ordning skaper liten kontinuitet i arbeidet, og kan av og til gjøre det uklart hvem som egentlig styrer og representerer EU. Det er i tillegg stor forskjell mellom de store og små landenes byråkrati, evne og erfaring i å lede EU, et problem som øker når EU får flere medlemmer. Alternative løsninger er innføringen av et gruppe-formannskap der arbeidsoppgavene deles innen gruppen. Gruppene kan være en utvidet versjon av dagens troikasystem, eller de kan settes sammen etter geografiske kriterier. En annen mulighet er at formannskapet velges, og at perioden utvides til ett år.

Også på to andre områder kan det ventes reformer. For det første ønsker man å gjøre EU mer åpent og å forenkle både traktatverket og prosedyrene. For eksempel er det foreslått å redusere antall beslutningsprosedyrer med Europaparlamentet fra flere og tyve til tre: medbestemmelse, konsultasjon og samtykke. Samtidig kan det foretas en opprydning i traktatverket der foreldede bestemmelser tas ut, traktater slås sammen og omskrives til et lettere og mer forståelig språk.

For det andre er det sannsynlig at samarbeidet i Maastricht-traktatens søyle 3, justis- og innenrikspolitikk, blir effektivisert. Det er stor enighet om at dette ikke har fungert etter planen. En komplisert søylestruktur med mangel på koordinering mellom det «vanlige» EU-samarbeidet i søyle 1 og de nye søylene er en viktig årsak til dette. I tillegg er de nye søylene basert på tradisjonelt mellomstatlig samarbeid med full vetorett til medlemmene og der fellesinstitusjonene i liten grad deltar. Det er et felles ønske om å styrke EUs innsats mot internasjonal kriminalitet, og det er mulig at deler av dette samarbeidet kan bli lagt inn under søyle 1, EUs tradisjonelle fellesskapspolitikk. Det er også enighet om at samarbeidet i søyle 2, felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, ikke har fungert bra nok, men her er usikkerheten større i forhold til hva som kan komme ut av IGC.

Politisk styring eller frihandel?

Tore Myhre er stipendiat ved institutt for fredsforskning (PRIO).

1996: Kommisjonenens leder Santer trenger reformer mer enn han trnger noe annet.

bombe: Jo flere medlemmer, jo vanskeligere å bli enige
bombe: EU har ikke en regjering som representerer den utøvende makten, selv om flere ønsker at Kommisjonen med tiden skal få en slik rolle. I dag deles den utøvende funksjonen mellom Kommisjonen, Rådet og medlemslandene.

Artikkel automatisk generert, 08/02-96, kl. 18.26 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © 1995-96, Morgenbladet og Schibsted Nett AS.