[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Islam på fremmarsj i Egypt

Kairo, Egypt: Militante islamister i Egypt truer med å felle det vestlig-orienterte styret til president Hosni Mubarak. - En langt større trussel er den stødige islamiseringen som skjer i samfunnslivet, sier kritikerne. Av Kjetil Lillesæter
Islamister i de militante gruppene Çal Gema«a IslamyyiaÈ og ÇJihadÈ har siden 1992 ført hellig krig for å styrte det sittende regimet i Egypt og innføre et islamsk styre. Terrormålene har vært politifolk, tjenestemenn i statsadministrasjonen og moderate muslimer i viktige posisjoner i samfunnslivet. Flere hundre egyptere har mistet livet som et resultat av konflikten. Et titalls utenlandske turister har også blitt drept eller såret. Men de få drapene av utlendinger i Egypt har likevel vært nok til å skremme bort millioner av turister. Slik har de militante islamistene oppnådd å vingestekke den egyptiske økonomien, med tap i milliardklassen for statskassen. Den siste tiden har imidlertid turisttrafikken tatt seg noe opp igjen. Dette skyldes blant annet at myndighetene i stor grad har klart å avgrense den voldelige konflikten til området øvre Egypt.

Et nytt Algerie?

Konflikten har imidlertid ført til en dårligere økonomi som bidrar til å øke misnøyen blant vanlige folk mot styret til president Hosni Mubarak. Det passer godt inn i strategien til de militante islamistene, som vil knekke det vestlige-orienterte regimet, og innføre et styresett basert på Islams religiøse lov - Sharia. Samtidig skal korrupsjonen fjernes og levestandarden bedres for de fattige, i følge de militante islamistene.

Enkelte observatører trekker paralleller til Algerie, der islamske ekstremister dreper utlendinger, myndighetspersoner og sivile i tusentall for å styrte militærregimet Det er en viss frykt, men ingen utstrakt redsel for at den islamske revolusjonen i Algerie skal spre seg til Egypt. Myndighetene har hittil kontrollert voldsbølgen gjennom en Çøye for øye-tann for tannÈ-politikk, dvs. fengsling av tusenvis av militante islamister og henrettelse av dem som finnes skyldig i terroraksjoner av militærdomstoler.

Det muslimske brorskap

Den islamske terrorismen har blitt sett på som den store trusselen mot regimet til Hosni Mubarak. Men egyptiske samfunnskritikere peker på at den virkelige utfordringen kommer fra et annet hold: Lederne i den mektige islamske bevegelsen ÇDet muslimske brorskapÈ. Med såkalte demokratiske midler ønsker denne bevegelsen å islamisere Egypt. Familieliv, samfunnsliv og næringsliv skal bli islamsk. Brorskapet er bannlyst som politisk parti, men arbeider via moskeer, teologiske sentre, interesseorganisasjoner, universiteter og massemedia. Regjeringen kritiseres for å bruke for mye krefter på å knekke den islamske terrorismen, og bruke for lite ressurser på å motvirke den sakte, men stødige islamiseringen i samfunnslivet.

ÇDet muslimske brorskapÈ ble dannet så tidlig som i 1928, av folkeskolelæreren Hassan Al Bannah, og ideologien har vært utspring for flere islamske bevegelser i Midt-Østen. Under styret til den egyptiske presidenten Gamal Abd al-Nasser fra 1953 til - 70 var ÇDet muslimske brorskapÈ bannlyst, dette forbudet ble opphevet under president Anwar Sadat, og innflytelsen styrket under det nåværende styret til president Husni Mubarak.

Islamsk sensur

Og påvirkningen gir resultater. Den stille islamiseringen er synlig i hverdagslivet. Et flertall kvinner bærer igjen det islamske sløret, som har kommet Çpå moteÈ de siste par årene. Antall muslimske programmer i fjernsyn og radio øker, sensuren tiltar av bøker, filmer og massemedia. Det muslimske Brorskap har også sterk innflytelse gjennom mange private moskeer i Egypt. Disse moskeene gir religiøs undervisning, men driver også barnehager, skoler, matstasjoner og herberger for fattige. Mange steder er moskeen det eneste hjelpetilbudet for et økende antall fattige. Moskeene har overtatt statens oppgaver. Dette skaper igjen større oppslutning om de fundamentalistiske islamistene. Vanlige folk ser at lederskapet i Det Muslimske Brorskap lar ord om moral, solidaritet og gudsfrykt bli fulgt opp gjennom praktisk handling.

Ledere ved det islamske læresenteret Al Azhaar utøver også en sterk uoffisiell kontroll over utgivelsen av de fleste bøker og pamfletter som utgis i Egypt. Flere forleggere har blitt stevnet for retten. Det er vanlig at bøker med et kontroversielt innhold forhåndssensureres av forleggere for å unngå rettssaker. Islamistene har også overtatt lederskapet i de fleste fagbevegelsene. Den egyptiske journalistføderasjonen sies å være den eneste fagbevegelsen i Egypt uten tilknytning til ÇDet muslimske brorskapÈ, men mange journalister lar seg til gjengjeld kontrollere av det vestlig-orienterte regimet til Hosni Mubarak.

- Studentene ved universitetene er mindre tolerante enn før. Det er slutt på at kritiske spørsmål stilles til foredragsholderne. Mindre toleranse merkes også i forholdet til koptiske kristne eller moderate muslimer, sier samfunnskritiker, forfatter og tidligere høyesteretts-justitiarius Muhammad Said Ashmawy. Han er en av de fremste opposisjonelle i Egypt, selv moderat muslim og har navnet sitt på Çti på topp-listenÈ over personer som de islamske terroristene vil ha drept. Derfor har han politibeskyttelse hele døgnet.

Skilsmisse mot egen vilje

- Mange myndighetspersoner overser den stilltiende islamiseringen som pågår i samfunnslivet, sier Said Ashmawy. Den frittalende forfatteren har selv fått merke presset av innskrenket ytringsfrihet. For fem år siden ble flere av hans bøker bannlyst under bokmessen i Kairo av ledere ved det islamske læresenteret Al Aazhar. I 1993 ble en forlegger dømt til åtte års fengsel for å utgi en av Ashmawys bøker. Forleggeren ble senere blankt frifunnet i en høyere rettsinstans.

Dette er ikke de eneste eksemplene på islamsk innflytelse. Ekteparet Nasr Abu Zeid og kona Ibtehal Yunis - et akademikerpar ved universitetet i Kairo - ble stilt for retten for å skilles mot sin egen vilje. Det var ledere i ÇDet muslimske brorskapÈ, uten kjennskap til ekteparets privatliv, som krevde skilsmisse på deres vegne. Begrunnelsen var at Nasr Abu Zeid i sine skrifter skal ha antydet at Koranen ikke er Guds Ord. I følge islamistene er han dermed en frafallen og kan dømmes til skilsmisse fra sin kone, som er muslim. I første omgang tapte Det muslimske Brorskap saken i rettssalen. Men i fjor ble ekteparet dømt til å skilles. De lever nå i eksil i Europa.

- Så du frykter altså ÇDet muslimske brorskapÈ mer enn de islamske terroristene, Ashmawy?

- Vel, det er nære bånd mellom ÇDet muslimske brorskapÈ og de islamske terroristene. De arbeider med ulike midler, men mot det samme målet. Det muslimske brorskap støtter også terroristene økonomisk. Disse pengene igjen kommer fra utenlandske kilder, - bl.a. Saudi-Arabia, hevder Said Ashmawy.

Politisk støtte

Men langtifra alle deler han syn. I en støvete leiegård i en bakgate i Kairo sentrum ligger hovedkontoret til Det egyptiske arbeiderpartiet. Trass i navnet er dette partiet inspirert av helt andre ideer enn sosialisme i vestlig forstand. Deres mål er å omgjøre Egypt til en islamsk stat, med politiske midler. Arbeiderpartiet er det viktigste islamske opposisjonspartiet i Egypt. Det har nære bånd til ÇDet Muslimske brorskapÈ. Men noen som helst tilknytning til de islamske terroristene vil partisekretæren ikke høre snakk om: - Vi kan forstå årsakene til at terroristene tyr til våpen i frustrasjon over samfunnsutviklingen, men kan aldri støtte virkemidlene. Vårt parti er imot vold, sier partisekretær Mohammed Magdy Kurkur. Tilknytningen til ÇDet muslimske brorskapÈ kommenterer han slik: - Vi har vårt parti og de har sitt religiøse samfunn.

Det er imidlertid de samme tilhengerne som lytter til det islamske presteskapet som stemmer på Arbeiderpartiet. Til tross for bred folkelig støtte ble partiet skviset ut ved forrige valg. Arbeiderpartiet fikk ingen representanter i parlamentet. Myndighetene anklages for omfattende valgfusk i forbindelse med valget. Bare 13 av representantene i det nye parlamentet er opposisjonspolitikere fra sekulære partier, de andre tilhører Hosni Mubaraks parti.

- Det egyptiske folket er frustrert over korrupsjon blant samfunnstoppene. Vi ser at gapet mellom fattig og rik blir stadig større. Ett av våre viktigste mål er å få slutt på korrupsjonen, sier Magdy Kurkur. Og han griper på ingen måte uttalelsen ut av løse lufta. Det finnes få storbyer i verden med så mange BMW« er som Kairo, og hvor fattigdommen samtidig er så synlig. Paradokset blir ekstra tydelig når du på vandring gatelangs i Kairo stadig passerer forlatte og halvferdige byggeprosjekter, fortauer som aldri har blitt brolagt osv. Byggekontrakter lages, det er nok av arbeidskraft, men jobbene utføres eller fullføres ikke i mange tilfeller. Så hvor blir det av pengene?

- Islam kan gjøre oss sterke

- Som egyptere må vi vende oss til Gud, fordi vårt samfunn er langt borte fra Ham. Islam er den eneste måten vi kan bedre samfunnet på og oppnå større likhet mellom fattig og rik. Dette er grunnlaget for vår politikk, sier Magdy Kurkur. Dermed klargjør han også den egentlige årsaken til at Arbeiderpartiet ønsker å fjerne korrupsjonen. Men det ligger også et annet fundament til grunn for politikken;

- Bare Islam kan gjøre oss sterke og selvstendig. I dag er vi altfor avhengig av Vesten. Vi må bli sterke i oss selv og fjerne båndene til vestlige land, forklarer Magdy Kurkur.

Han retter kritikken mot det sittende regimet som i altfor stor grad baserer sin utenrikspolitiske tilknytning på støtte fra Vesten, også økonomisk. Egypt har tradisjonelt blitt sett på som det mest vestlig-orienterte arabiske landet i Midt-Østen. Det har sin forklaring at mange egyptere betaler det firedobbelte i pris for å røyke amerikanske Marlboro«s i stedet for lokale sigarettmerker.

- Tilknytningen til Vesten skaper et hull i vår identitet, et vakuum som må fylles med egen kulturarv, mener Magdy Kurkur.

Han vedgår at islamske fundamentalister heller aldri har kunnet godta freds- og samarbeidsavtalen med Israel, som ble inngått under Anwar Sadat. - Vi kan ikke forstå hvordan det går an å samarbeide med jødene. Dette er et forræderi mot vårt eget folk, mener partisekretæren.

Indre problemer

Dermed dannes et bilde av situasjonen i Egypt: Mens president Hosni Mubarak fremstår som en konfliktløser av rang på den internasjonale politiske arena, har han store indre problemer å stri med. Fattigdommen øker stadig, og myndighetene viser liten vilje til å løse problemene. Når den viktigste inntektskilden til Egypt - turismen - i tillegg rammes - øker misnøyen blant vanlige mennesker. Styreformen til Hosni Mubarak blir også kritisert. Det minner om et vestlig demokrati på ÇoverflatenÈ, men preges av fåmannsvelde og korrupsjon i virkeligheten. På folkemunne i Egypt sies det at få om ingen vil bli særlig overrasket eller skuffet dersom Hosni Mubarak ble drept i et terroristangrep.

- Vi trenger et alternativ i Egypt, et demokratisk islamsk samfunn, sier Magdy Kurkur og legger til at et slikt samfunn må være basert på Islams lov, Sharia.

Hos samfunnskritikeren og forfatteren Said Ashmawy møter en slik tanke ingen entusiasme. - Demokrati for disse folkene betyr det samme som et religiøst fåmannsvelde, der presteskapet bestemmer over folket etter islamske lover. Hva har det med demokratiske spilleregler å gjøre? spør han.

Ashmawy mener at regjeringen må fokusere på landets fattigdomsproblemer, arbeidsledighet og de store sosiale problemene for å kunne bekjempe den islamske fundamentalismen.

Oppgitthet

Men blant vanlige folk er slike forslag for lengst byttet ut med oppgitthet, sinne eller frustrasjon. Vanlige, fattige mennesker ønsker seg først og fremst nok mat, arbeid og en viss materiell levestandard, - middelklassen bedre materielle levekår og mulighet for økt medinnflytelse. Men ingen av disse gruppene ser ut til å bli hørt av det sittende regimet. Derfor leter mange etter et alternativ. Det eneste alternativet i en tilnærmet lik ettpartistat kommer fra de religiøse lederne som frister med bedre levekår og større likhet mellom fattig og rik i et muslimsk samfunn. De lover også en slutt på korrupsjonen, som har satt sinnene i kok hos mange. Og sist, men ikke minst: Nasjonal selvstendighet skal avløse internasjonal avhengighet. Den islamske religiøse bevegelse - med arabisk opprinnelse og identitet - blir svaret på det vestlig-inspirerte styret, med sviktende tillit blant vanlige folk.

Spørsmålet er bare om livs- og levekår vil bli så mye bedre under et nytt styre, der ÇAllahs«s ord skal være lovÈ etter tolkningen av noen få, men mektige religiøse ledere.

billedtekst1: Gateselgerne på markedet i Kairo har færre utenlandske kunder enn for noen år siden. Mange turister holder seg borte i frykt for militante islamister

billedtekst2: Stadig flere kvinner bærer det muslimske sløret, et tegn på at Islam får større innflytelse i Egypt.

billedtekst3: Moderat muslim: Samfunnskritiker, forfatter og tidligere høyesteretts-justitiarius Muhammad Said Ashmawy. Han er en av de fremste opposisjonelle i Egypt, og har navnet sitt på Çti på topp-listenÈ over personer som de islamske terroristene vil ha drept.

billedtekst4: Økende fattigdom skaper misnøye med styret til president Hosni Mubarak. De islamske fundamentalistene lover større likhet mellom fattig og rik.

Kamel-eier ved pyramidene i Kairo.

bombe: - Studentene ved universitetene er mindre tolerante enn før. Det er slutt på at kritiske spørsmål stilles til foredragsholderne. Mindre toleranse merkes også i forholdet til koptiske kristne eller moderate muslimer, Muhammad Said Ashmawy.
bombe: Det eneste alternativet i en tilnærmet lik ettpartistat kommer fra de religiøse lederne som frister med bedre levekår og større likhet mellom fattig og rik i et muslimsk samfunn.
bombe:- Som egyptere må vi vende oss til Gud, fordi vårt samfunn er langt borte fra Ham. Islam er den eneste måten vi kan bedre samfunnet på og oppnå større likhet mellom fattig og rik. Magdy Kurkur.
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Teasers | Perspektiv | Aktuelt | Kritikk ]
Artikkel automatisk generert, 26/01-96, kl. 02.09 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © 1995-96, Morgenbladet og Schibsted Nett AS.