![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
133 sider
Tiden
Neer er en usedvanlig bok, på godt, men ikke på vondt.Jøss, for en rar roman. Etter å ha lest siste side i Neer har jeg brukt hver eneste mulighet til å lese utdrag av den høyt for folk som tilfeldigvis stikker innom. Og det må leses lengre partier av den for at man skal få med seg hvor god den merkelige humoren er, stemningen er så hyper-spes at et lite utdrag ikke vier rettferdighet. Suksessen har ikke uteblitt, for boken har en stemning og en handling som jeg ikke har sett maken til siden Richard Brautigan var operativ. Neer driver ikke med språklige sjongleringer som Trout Fishing in America, men har den samme bisarre logikken som Brautigans mesterverker The Abortion og So the Wind WonÕt Blow it All Away.
Rammehandlingen er lagt til en liten, slapp by kalt Neer. Den kan minne om en syd-fransk badeby, eller noe sånt, noen klar tids- og stedsangivelse gis dog ikke. Jeg-personen er en kar kalt Nanu, han jobber på stedets bensinstasjon, hvor han bl.a. knabber sitrondrops av eieren. Han er sønn av en fordums tennisstjerne som er forsvunnet, det har ikke vært noe særlig godt forhold mellom de to, og det er til tider litt enerverende for Nanu at cafŽen i byen kontinuerlig viser en klassisk tennismatch mellom faren og en annen stjerne, Rex Rodar. I tillegg er det en svær statue av faren i parken rett ved, den mangler riktignok tennisballen den holdt i hånden, og ligger rett ut, men hvor enn Nanu snur seg, så er faren der.
Boken er delt inn i korte kapitler, hvor sitering av noen tilfeldig valgte overskrifter kanskje kan gi et visst intrykk av bokens innhold?:
«En fin dag,» «Noe disser,» «Våt på bena» og «Mor er nysgjerrig.»
Ikke det?
Nei det jommen ikke så lett å beskrive Neer, for det er stemningen Christiansen skaper som virkelig gir den store opplevelsen. I tillegg krydres historien med alskens merkelige figurer og beskrivelser, og dette er bok hvor kvinnebryster velter frem «som to hvite svaner.»
Men hvordan skal Nanu bli kvitt farens skygge?
Slå han i tennis?
Det ikke så lett for faren er borte, eller er han det?
Nanu kan i hvertfall be kompisen Bruno om hjelp hvis han trenger det, Bruno stiller opp så lenge ingen senker båten hans og noen kan gi ham en øl. Moren kan han ikke regne med, hun bruker det meste av tiden til å la kirurgen trimme sitt ansikt og drikke cocktails.
Christiansen har skapt en av høstens mest særegne og vellykkede romaner, som mangler all verdens ting for å være en vanlig roman. Hvordan boken skal forstås er ikke greit å si, men Arkimedes Lov spiller en viss rolle, mens det ikke er så viktig å kunne tennis.
Neers perfekte lese-setting: Under en parasoll i hagen, kledd i hvit Fred Perry-trøye og shorts, med en perfekt blandet Campari i hånden.
Morten Abrahamsen