Harald Rise, organ
Victoria VCD 19107
«Hans musikk er ikke en musikk som «passer i kirken», den er sprunget ut av kirken - ut av katedralen, såvel dens historie som dens arkitektur og liturgi», skriver Bjørn Kåre Moe i plateteksten. «Svært ofte anvender han temaer og tekster fra den gamle kirke, ikke minst fra den gamle olsokfeiringen. Karakteren er gjerne meditativ. De større verkene kjennetegnes av en monumental reisning», fortsetter han.
Ingen tvil om begge deler her i platens åpningsspor «Intrata Gotica», et relativt tidlig opusnummer som etter en bemerkelsesverdig åpning over «Kirken den er et gammel hus» der Nielsens musikk nærmest blir lettere påtrengende, fort finner en mykere meditativ retning mer i pakt med de mindre kirkeroms behov. Nielsen driver dynamisk vekselbruk, det får musikken hans i mine ører til å fremstå som mer broget enn sammenhengende organisk. Den nesten tretten minutter lange fantasi i Koraltone, tyve opus senere, har med sitt velmodulerte Kristus-tema og sitt barske Djevel-motiv i utgangspunktet tilstrekkelig spenning i seg, og Nielsen gir adskillig rom for ren teknisk orgelvirtuositet i en rekke raske passasjer, men hovedinntrykket mitt blir likevel at musikken han tilbyr blir for registreringsfattig og rytmisk likeglad til virkelig å interessere som konsertmusikk. I en liturgisk sammenheng kan i alt overveiende meditativ musikk som denne ha sin misjon, i konsertsalen forventer jeg musikalske verk som har mer å tilby.
Nielsen har i en mannsalder vært organist i Nidarosdomen, kanskje akustikken der kan forklare den meditative siden av musikken hans. Men jeg skal gi ham det at musikken hans enkelte steder, særlig i Passacaglia over Draumkvedet, dukker opp ganske uventet som en dirrende tråd mellom det tomme skrikløse katedralrommet og den musikalske meditasjon. Organisten Harald Rise har en heldig hånd med de ni orgelverkene; orgelet i Haderslev kirke er veltemperert og klinger vakkert, mens jeg nok heller ville lyttet til Nielsens musikk på orgelet han skrev mesteparten av den, nemlig det grandiose katedralorgelet i Nidarosdomen som hadde nesten 130 stemmer, men som 1962 ble delt opp i flere mindre deler og spredt rundt om i kirken.