[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Russland i Europarådet?

Vesten aksepterer massenedslaktingen av tsjetjenere i et misforstått håp om at Russland skal vende tilbake til det normale.
Talsmannen for det russiske sikkerhetspolitiet løy for all verden da han onsdag i forrige uke foran fjernsynskameraene halvt beskjemmet og mumlende påsto at de tsjetsjenske «bandittene» allerede hadde begynt å henrette gislene og at det ikke var mange igjen.

Hans styrker hadde akkurat startet rakettangrepet mot den dagestanske landsbyen Pervomaiskoje ("1. mai"). 5.000 russiske soldater hadde ikke greid å overmanne de 150-200 tsjetsjenske gisseltagerne. I over en uke hadde berusede russiske soldater i stedet terrorisert lokalbefolkningen, bombefly hadde bombet ikke bare Pervomaiskoje, men også nabolandsbyene (og som hevn en forstad til Grosnyj), kamphelikoptre og hærens kanoner hadde skutt i alle retninger, bl.a. mot sine egne tropper. Kaoset var m.a.o. totalt da kamerat Boris skar igjennom og løste gisselkrisen.

Utslettelsen av alt liv i Pervomaiskoje, til tross for løftet om fritt leide, var Jeltsins hevn for alle ydmykelsene tsjetsjenerne har påført ham. Gislene var når alt kom til stykket bare muslimske dagestanere og ingen hindring for å vise litt besluttsomhet fem måneder før presidentvalget.

Den forfatningsmessige orden

Den hittil 13 måneder lange krigen i Tsjetsjenia har kostet mellom 30.000 og 100.000 mennesker livet, mer enn 2/3 av republikkens innbyggere er jaget på flukt, samtlige byer og et utall landsbyer er lagt i ruiner. I den russiske hærens konsentrasjonsleire foregår tortur, voldtekter og vilkårlige drap på sivile tsjetsjenere i alle aldre. Det er hardnakkede rykter om at russerne har benyttet kjemiske våpen. Kolera og difteri herjer. Tsjetsjenere er fritt vilt i hele Russland. Med unntak av oljerørledningen fra Baku som går gjennom Tsjetsjenia, er republikken «bombet tilbake til steinalderen». Likevel har Vesten akseptert at massemyrderiene først og fremst er en «gjenopprettelse av den forfatningsmessige orden» og fortsatt sin politiske og økonomiske støtte til Jeltsin.

Det er mot denne bakgrunnen man skal se de desperate og forkastelige tsjetsjenske gisseltagningene. Aksjonene har imidlertid bragt krigen i Tsjetsjenia tilbake i vestlige avisspalter. Som i Budennovsk i fjor sommer hevder de overlevende gislene i Dagestan at de er blitt godt behandlet av de tsjetsjenske opprørerne og at det var de russiske soldatene de fryktet mest. Tsjetsjenerne slapp til slutt fri alle kvinnelige gisler, men mange valgte å bli igjen hos sine menn. «Forrædere», kalte den russiske talsmannen dem.

Jeltsins politiske plattform

«Hvis Vesten er villig til å akseptere en svært farlig partner som konstant lyver, truer og begår totalt uforutsigelige handlinger, da skal de støtte deres venn Boris. De skal støtte ham selv om han ikke oppfører seg bedre enn Sjirinovskij. I virkeligheten er det jo slik at hva Sjirinovskij bare kan love, det utfører allerede president Jeltsin.» Slik har Sergej Kovaljov, Jeltsins tidligere ombudsmann for menneskerettigheter, beskrevet situasjonen i Russland etter at krigen mot tsjetsjenerne ble innledet (War Report 34/95). Innmarsjen i Tsjetsjenia skjedde ett år etter Sjirinovskijs valgseier, og den fikk umiddelbart hans fulle støtte.

I forrige uke sparket så Jeltsin den siste reformtilhengeren i regjeringen. Dette skal ses på bakgrunn av at kommunistene vant det siste valget. Jeltsin snur atter en gang kappen etter vinden. Det er det som er hans politiske linje, og han har aldri vært noen garantist for verken demokratiske eller økonomiske reformer slik ønskeforestillingen blant politiske ledere i Vest er. Tross alt er Jeltsin bare en gammel apparatsjik som har byttet ut den kommunistiske ideologien med rent maktbegjær krydret med personlige hevnmotiver. Provinsbøllen var partisjef i Moskva inntil høsten 1987 da han fikk sparken av Gorbatsjov, ikke minst på grunn av sitt alkoholforbruk. Nå hater han Dudajev.

Nei takk!

I dag skal Europarådet avgjøre om Russland skal tas opp som medlem. Europarådet er en all-europeisk organisasjon hvis fremste formål er å sikre respekt for menneskerettighetene og demokratiske spilleregler. Hellas ble utestengt fra rådet i 1967-74 for langt mindre forbrytelser enn det regimet i Kreml nå har på samvittigheten. Norge var toneangivende i utestengelsen av Hellas den gang, i dag vil det ha inn et medlem som bomber sin egen sivilbefolkning. Også Tyskland presser på. Det hadde kanskje ikke vært så dumt å spare noen gulrøtter for det tilfellet at det skjer en endring til det bedre i Russland. Den russiske søknaden kan godt bero i ennå et halvt år.

LARS HOFF

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Teasers | Perspektiv | Aktuelt | Kritikk ]
Artikkel automatisk generert, 26/01-96, kl. 02.10 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © 1995-96, Morgenbladet og Schibsted Nett AS.