![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Salman Rushdie om sin nye roman «Maurerens siste sukk» og hans kamp mot fatwaen.
- Hva er grunnen til at man bør lese din siste bok «Maurerens siste sukk"
- Fordi den er svært morsom. Mange er overbevist om at den er mindre forståelig enn mine tidligere bøker. Det forstår jeg overhode ikke. Jeg betrakter den som ganske enkel. Historien handler først og fremst om en person, malerinnen Aurora. Hun er den mest fornøyelige figuren jeg har funnet opp og beskrevet.
- Du skildrer Aurora som en storartet elskerinne, som livskunstner med nyfomanske trekk.
- Det stemmer, boken er da også svært erotisk. Det er noe nytt i mitt forfatterskap. Tidligere var jeg engstelig når jeg skrev om kjærlighetsscener. Det hadde vel noe å gjøre med min indiske bakgrunn. Da snakker man ganske enkelt ikke om slike ting. Nå finnes i India riktignok disse gamle templene med erotiske figurer, men i dag hater i det minste befolkningen på landet disse templene. De oppfatter de erotiske motivene som pornografisk selv om de er en del av deres historie.
- Men så langt som deres amerikanske kollega John Updike går du ikke?
- Nei, Updike har regelrett skaffet seg et navn med å skrive frivole sexscener. Jeg er av den mening at det egentlig er uinteressant å beskrive hvem som gjør det med hvem og hvordan, uten at det også finnes en annen dimensjon der.
- Som for eksempel?
- Komikk, ett eller annet. Ta kun de vanskeligheter fortelleren i min bok har med beskrivelsen av sine foreldres sexliv, altså Aurora og Abraham. Naturligvis er disse problemene virkelige: For en hvilken som helst sønn, for en hvilken som helst datter er dette et pinlig tema. Men det blir komisk fordi fortelleren - foran øynene på leseren - er åpenbart plaget av dette. Når jeg leser høyt fra min bok ler alltid folk når jeg kommer til disse tingene.
- I bunn og grunn skriver du ikke om annet enn religion og religiøst funderte konflikter. Katolikken Aurora gifter seg med jøden Abraham og i bakgrunnen raser kampen mellom hinduer og muslimer.
- Det kan ikke være annerledes, når man kommer fra et land som India og vil skrive om det. Religionene er allestedsnærværende i India.
- Hva ville du skrive om hvis religionene - over hele verden - forsvant?
- Først måtte vi feire det med en stor fest. Deretter er jeg redd jeg ville grublet mer enn det som sunt er. Jeg er dypets sett et svært ureligiøst menneske.
- Vil en dag kunsten erstatt religion?
- Jeg håper ikke det. Vårt mål må være å komme over den høyaktelse som blir gudene til dels. Kunst muliggjør på andre vis et språk som handler om oss selv, som er mindre autoritært.
- Fortelleren i din bok skriver sin historie fra et tårn, bare så lenge han skriver er han sikker på å ikke dø. Det ligner ganske mye på din egen definisjon av hvordan du ditt liv er.
- Det stod klart for meg at denne situasjonen i tårnet ville bli oppfattet som en henvisning til hvordan jeg hadde det. Men det er ingen eksakt beskrivelse av min situasjon, heller et ekko av den. Mitt liv er friere enn det som blir en fengslet person tildel. På den andre siden så er det ingen dårlig forutsetning for en forfatter som skriver slik å ha erfaring fra sitt eget liv.
Jeg har de siste årene i stor grad vunnet tilbake hva du kan kalle «et normalt liv». I det ligger det først og fremst at jeg har bestemt meg for å videreføre mitt liv. Fra Iran hørte vi for ikke så lenge siden at de ikke ville drepe meg. Men hver gang EU henvender seg skriftlig for å få dette bekreftet er responsen fraværende. Altså: Hvor troverdig er disse løftene?
- Er du misfornøyd med Eus politiske engasjement?
- Jeg blir først fornøyd når problemet er løst. I alle mulige dokumenter og erklæringer er mitt tilfelle nevnt, uten at det har resultert et eneste synlig resultat. Jeg håper jeg har rett når jeg tenker at politikerne fortsatt jobber med saken.
- Hvordan synes du Tyskland har opptrådt?
- Jeg har lenge visst at Tyskland sitter med nøkkelen til en løsning. Tyskland handler mer med Iran enn noe annet europeisk land. Jeg må spør meg selv hvorfor? Hvorfor finnes det i Tyskland denne nesten begeistrede understøttelsen av dette regimet.
- Tyskland tror at politisk innflytelse i Iran kun er mulig gjennom fortsatt samhandel.
- Hver gang når jeg treffer Utenriksminister Kingel forteller han meg også det. Da pleier jeg å svare: Godt, så benytt nå deres innflytelse. I februar er det syv år siden fatwaen ble avsagt, forståelig nok vil nå gjerne se resultater av innflytelsen.
- Må du alltid skaffe deg nye fiender? Sataniske vers gjorde at du fikk store deler av den muslimske verden i mot deg, den nye romanen har ikke blitt utgitt i India på grunn av pga. at du spotter lederen av et Hindu-parti.
- Boken er ikke blitt forbudt, men tollen har stoppet den. Dette er en typisk indisk metode, et typisk tilfelle av statlig feighet.
- Kunne man ikke vente at denne politikeren i Bombay Bal Thackeray ville hisse seg opp over romanen?
- Naturligvis, og det ville vært like deprimerende om han skulle ha likt den.
- Din roman beskriver den voksende volden mellom religionene i India. Er det et nytt fenomen? Allerede ved Indias grunnleggelse i 1947 var det utbrudd av religiøst hat.
Det stemmer. Mennesker som i dag ennå lever fredelig sammen kan i morgen drepe sine naboer barn. Det er en merkelig intim form for vold. Ta en forstad til gamle Delhi: En dag kan du se shiker, hinduer og muslimer sitte fredelig ved siden av hverandre og drive hver sin lille bod. Allerede neste dag dreper disse menneskene hverandre, tanks ruller gjennom gatene, det blir skutt. Jeg vil bare ganske enkelt vite hvordan man skal forklare dette fenomenet?
- Har du et svar?
- Det virker som om volden ligger dypere i oss enn vi hadde trodd. I jakten på sivilisasjonen ble vold lenge oppfattet som et feilskjær. Men muligens er det vold som er det normale, og sivilisasjon som er representerer unntaket. Det traff meg veldig når en indisk forfatter etter massakren i Assam sa: «Vi må finne oss i at også vi er ansvarlige for dette».
Copyright: Der spiegel/Morgenbladet
bombe: Men muligens er det vold som er det normale, og sivilisasjon som er representerer unntaket.
bombe: - Jeg har lenge visst at Tyskland sitter med nøkkelen til en løsning. Tyskland handler mer med Iran enn noe annet europeisk land. Jeg må spør meg selv hvorfor? Hvorfor finnes det i Tyskland denne nesten begeistrede understøttelsen av dette regimet.