Kunst: Mellom det beregnende og spontane

En retrospektiv utstilling av Malcolm Morley i Astrup Fearnley Museet - viser malerier og akvareller fra perioden 1965-1995.

AV JARLE STRøMODDEN

Malcolm Morley, født i London 1931, dro i 1958 til New York, hvor han siden har bodd og arbeidet. Utstillingen på Astrup Fearnley Museet viser at Morley skiller seg fra sine amerikanske kolleger på mer enn en måte. Mest interessant er hans anvendelse av det geometriske rutenettet. I utgangspunktet en struktur som indikerer et analytisk, nesten matematisk, forhold til maleprosessen. Morleys anvendelse av rutenettet etablerer en klar kontrast mellom det beregnende og det spontane. Hver enkelt rute er, ifølge Morley, et ekspresjonistisk bilde i seg selv.

Definisjonsspørsmål Flere av Morleys bilder fra siste halvdel av 60-tallet har klare trekk av hva man karakteriserer som Fotorealisme. Dette er ikke til å undres over fordi bildene kan betraktes som malte fotografier.

Morley betegner sine bilder fra denne perioden som Superrealisme. Forklaringen er at han ikke anvender fotografier, ei heller står han foran motivet, men bruker reproduksjoner. Fotorealistiske bilder preges av en gjennomgående høy grad av naturtro gjengivelse av motivet og det er som om bildene er «uberørt av menneskehender». Morley på sin side er ikke så «cool» som sine samtidige kolleger.

Under stolen til maleren i bildet Vermeer, Portrait of the painter in his studio (1968) kan man se grønne og røde farvelinjer mellom de sorte og hvite gulvflisene. De vil man ikke finne i Vermeers original, men gjennom reproduksjonen av dette bildet har det altså oppstått en trykkteknisk feil. Morley tar hensyn til reproduksjonens eventuelle defekter i den forstand at de blir en del av bildet han maler. Morley maler en perfekt kopi - av reproduksjonen. Dette understrekes ikke minst av at kilden og rettighetshaveren er påtegnet nederst.

Vermeer malte en allegori over kunstnerens situasjon; kunstneren er sammen med sin modell i sitt atelier. Når Morley reproduserer denne allegorien, så forteller det oss hvordan Morley ikke arbeider.

Overgangen fra Morleys Superrealisme til hans Nyekspresjonisme er gradvis. På 70-tallet kjennetegnes bildene av små, brutte penselstrøk, mens man utover 80-tallet ser at penselstrøkene blir heftigere. Morley maler med bred pensel. Spor synes etter malingen kastet ut over lerretet, men rutenettet er fremdeles en del av komposisjonen. Enkelte ganger er det godt synlig til tross for denne spontaniteten. Det oppstår en kontrast mellom det beregnende som rutenettet representerer - og det spontane som penselstrøkene viser.

På 70-tallet begynte Morley å arbeide mer med akvarell, og denne teknikken har siden dengang vært en vesentlig del av hans kunstneriske virke. Her finner vi det spontane og umiddelbare penselstrøket. Akvarellene er maleriske og fremstår med en direkte skaperglede fra kunstnerens side, noe som understrekes gjennom fraværet av det geometriske rutenettet. Nettopp dette spontane i akvarellene synes å ha en forbindelse til Nyekspresjonismen som Morley på samme tid arbeider innenfor.

90-tallet I de senere årene har det figurative elementet igjen blitt mer synlig i Morleys arbeider, men han har ikke gått tilbake til Superrealismen fra 60-tallet. Snarere kan man vel snakke om en form for surrealisme. Elementene er lett gjenkjennelige, som f.eks. i The Guardian of the Deep (1993), men de er satt sammen på en måte som gjør at vi er stilt overfor et personlig univers hvor virkeligheten holdes på avstand.

Morleys bruk av modeller og lekesoldater - nettopp som modeller og som billedelementer - bringer leken inn i bildene. Morley fremstår som en Homo Ludens - et lekende menneske. Iscenesettelsen av og leken med de ulike objektene skaper mangetydige bilder.

Kunstnerens temperament Gjennom hele sin karriere har Morley anvendt et geometrisk rutenett som et utgangspunkt for sine komposisjoner. Rutenettet tegnes inn på lerretet, med en tilsvarende inntegning på reproduksjonen. Rute for rute blir så kopiert inntil bildet fremstår i sin helhet, skjønt «helhet» er en relativ størrelse i denne sammenheng. Noen bilder er mer bearbeidet enn andre.

For Morley innebærer anvendelsen av rutenettet at bildene er sammensatt av små ekspressive farvefelt. Dette er tydelig i et bilde som At a First Aid Centre in Vietnam (1971). De små ekspressive penselstrøkene skaper et abstraherende preg, og gir bildet et impresjonistisk trekk. Tett inntil bildet ser man kun farver lagt oppå eller ved siden hverandre, mens på avstand vil motivet tre mer helhetlig frem.

Et fellestrekk ved Morleys bilder er deres tydelige materialkarakter, noe som får frem kunstnerens temperament. Best kan han vel karakteriseres som en individualist. Han er en kunstner som hele tiden har befunnet seg litt på siden av de dominerende kunstretningene.

Utstillingen varer til 28. april

Jarle Strømodden er kunsthistoriker

Malcolm Morley: Morley maler en perfekt kopi - av reproduksjonen. «Vermeer, Portrait of the painter in his studio»

Malcolm Morley: «I The Guardian of the Deep» er vi stilt overfor et personlig univers hvor virkeligheten holdes på avstand.

Artikkel automatisk generert, 20/01-96, kl. 11.27 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © 1995-96, Morgenbladet og Schibsted Nett AS.