Biblioteket og folket: Folkebiblioteket (på Jessheim)

Ut av januarskodden - som et helnorsk uttrykk for etterkrigsdrømmen: Rådhuset på Jessheim. Folkets borg i få, men laaaangstrakte etasjer. Og i kjelleren: Folkebiblioteket. Selve sjelen. En sjel som har sovet siden 70-tallet. - Våkn opp alle torneroselignende bibliotekarer! Av Pål Mathiesen

Selve inngangsdøren er en slik elektronisk en. Skyvedører i glass. 80-talls. I hallen henger det plakater og oppslag om konserter, teaterturer og den oppsøkende bibliotekstjenesten. Ved skranken sitter en gråhåret bibliotekar og blar i adressekort. Reolene er grå og bokryggene mangfoldige. Innerst i lokalet befinner seg en putekrok for barna, med tegninger av deres biblioteksopplevelser.

Som forventet finnes det også et par hyller med plater og videokassetter. Utvalget er lite og usystematisk. Men flere ungdommer er likevel på vei ut og inn med videoer. Så da så. Trafikken ut og inn av dørene er i det hele tatt ikke ubetydelig. Skoleungdom, pensjonister, foreldre med barn. Folket. De er her, uansett hvor bra eller dårlig denne bibliotektjenesten nå engang er.

Stoff To ungdomskolepiker står i skranken og spør etter bøker. Helene Syvertsen og Tove Helen Holdt fra Kløfta. 15 år, begge. De har reist en mils vei med bussen for å komme til biblioteket.

- Har dere vært her ofte før?

- En del.

- Hvorfor er dere her i dag?

- Vi skal skrive særoppgave og trenger stoff.

- Hva skal dere skrive om?

- Om Røde Kors i samfunnsfag. Perioden etter krigen.

- Og da kommer dere hit?

- Ja.

- Er det læreren deres som har fortalt bedt dere gå hit, eller kommer dere på eget initiativ?

- Det er jo her vi får tak i stoff.

- Men har dere ikke et eget skolebibliotek?

- Jo, men det er så lite.

- Og hvordan er bibliotekarene her; bare sure og ekle og lar dere vente i evigheter?

- Neida, vi får hjelp med en gang. Vi får all den hjelpen vi trenger. De er greie her, altså!

I tillegg til fagbøkene låner jentene også med seg noen lydbøker. Kjærlighet, selvfølgelig. De glødende hjerters liga. Jentene går, og jeg spør biblioteksjef Tone Moseid i hvilken grad biblioteket klarer å skaffe kundene det de ønsker. Hun smiler lurt:

- En brukerundersøkelse viser at kundene er veldig fornøyde med både service og informasjon. Det er vi selvfølgelig glade for. Men sannheten er at en urovekkende stor del av den informasjonen vi gir ut, faktisk ikke er den rette.

Tralten. Bak, rundt og over skranken verserer det skravling, pludring og friske replikker. Atmosfæren er familiær. En gammel dame vinker vennlig farvel og tusler ut til sin ventende Golden Retriever.

I løpet av de to neste årene skal Jessheim gå fra å være et rimelig grått stasjonssted til å bli et regionsentrum. Gardemoutbyggingen, ikke sant? I den forbindelse skal også et nytt kulturhus bygges, med store, statlige penger i potten. Utfordringen for biblioteket blir formidabel. Flunkende nytt, alt. Men når jeg ser på hverdagsritualenes rytme og flyt i det lyssvake rommet, tenker jeg i mitt stille sinn at noen av bibliotekarene kanskje heller ville fortsette slik som nå. I 70-talls tralten.

Endring Elektronisk kundebehandling kom meget sent til Jessheim Bibliotek. De har vært gammeldagse lenge. Men nå skal de bli mer moderne enn alle de andre, fort.

Biblioteksjefen byr på kaffe. Vil vite hva jeg vil vite.

- Skal dere nå bli et nytt praktbibliotek a lá Tønsberg?

- Utseendet interesserer meg egentlig ikke så mye. Og i Tønsberg har man fått en ekstrem sentralisering av bibliotektjenesten i forbindelse med det nye biblioteket. Det ønsker ikke vi hos oss. Men det viktigste er selvfølgelig hva vi skal fylle det nye bygget vårt med.

- Hvordan vil fremtidens biblioteker være?

- La meg si det slik: De nye tilbudene vi har kommet med, utover bøkene, har slått meget positivt ut. Video, musikk, lydkassetter; alt dette har ført til at flere og nye brukergrupper har kommet til. Hos oss har vi opplevet en kraftig publikumsøkning. Dessuten er det et gledelig faktum at selv om mediene er blitt flere, har interessen for bøkene ikke har tapt seg. Folk som bruker en del av bibliotekets tilbud, bruker også de andre tilbudene.

- Og i det nye biblioteket ditt blir det vel internett-tilgang?

- Det håper jeg så absolutt. Men leketøys-biten skal ikke være vårt hovedanliggende.

Fremtid - Uansett koster teknologi penger, mange penger; går vi mot store sentralbiblioteker og en nedleggelse av skolebibliotekene?

- Det ville være en tragedie om skolebibliotekene blir nedlagt. Tenk bare hva det betyr for barns primære skrive- og lesetrening. Men trenden går i retning av det du nevner, jeg ser det. Skolebibliotekene er jo allerede svært nedprioritert.

- Og snart går bibliotekarene samme veien?

- Jeg tror ikke det. Automatiseringen vil føre til at vi kan utføre andre, viktigere oppgaver. Åpningstidene kan utvides, kanskje…

- Men dere blir vel ikke flere med årene?

- Nei, vi blir ikke det. Men jeg mener jo at for å møte en svært krevende informasjonsfremtid bør bemanningen økes.

- Men tror du virkelig at ditt fremtidsbibliotek vil være konkurransedyktig på det informasjonsmarked vi i dag bare ser konturene av?

- Vel. Jeg tror dette vil være to verdener som lever litt hver for seg.

Hvis du for eksempel ønsker en adresseliste over de 10 største juicefabrikantene i England, så kjøper du den tjenesten på «markedet». Vi kan i sterkere grad være formidlere av offentlig og gratis informasjon.

- Men kunne dere ikke henge dere på, og innføre en betalingsordning, for å øke IT-kompetansen?

- Jeg tror ikke det.

- Finnes det selvbetjenings-biblioteker i verden idag?

- Det gjøres forsøk med det, ja. Men selvbetjeningen erstatter bare en del av virksomheten. Vi bibliotekarer er jo sånne poteter vi vet du, vi kan brukes til alt!

Magasinet Jeg røper for sjefen at jeg alltid har ønsket å se magasinet i et bibliotek. Rommet der de uleste bøkene bor. Gamlehjemmet. Der bøkene dør. Vi går gjennom rommet med de søte bibloteksdamene. Fortsatt pludrende, fortsatt i en annen tid. I enden av rommet går vi inn gjennom noen dører.

Inne i «det helligste» er reolene av tre og bokryggene mindre varierte. Tone Moseid forteller at de bøkene som ikke blir utlånt på mange, mange år, til sist kastes.

- Hvilke bøker er det som for tiden dør den nådeløse død?

- Gamle, slitte bøker selvfølgelig. Men også historiebøker med rasistisk innhold, for eksempel.

- Hvordan føles det for en bibliotekar å kaste bøker, ja brenne bøker kan hende?

- Brenning driver vi ikke med. Vi kaster dem på søpla.

- Eller resirkulerer?

- Resirkulering er et godt prinsipp.

Prøve Klokken nærmer seg stengetid i biblioteket. Det langflate rommet er nesten tomt. Middagstid i norske hjem. Men som fra ingensteder kommer en ung, pen mann - susende. Slenger seg ned på sofaen i aviskroken. Han passer ikke inn i bildet av den tradisjonelle biblioteksgjenger, er mere en type du ville vente å finne på en fancy café.

- Unnskyld, men kommer du ofte til biblioteket sånn uten videre?

- Jeg er fra Jessheim. men bor på Lillehammer. Der benytter jeg med ofte av biblioteket, ja.

- For å lese aviser?

- Jeg er avisoman. Abonnerer på mye. Men bruker også tilbudet på biblioteket flittig.

- Det er naturlig for deg å bruke biblioteket daglig?

- Ja.

- Kunne du tenke deg å benytte videotilbudet, for eksempel?

- Nå har ikke jeg videomaskin, men hvis jeg hadde det, hadde jeg sikkert benyttet meg at muligheten.

- Er familien din og vennen dine sånn også?

- Nei. Jeg er en slags biblioteksfreak. Og samboeren min har aldri satt sine ben på et bibliotek.

- Biblioteket er kanskje som en slags kirke for deg?

- I den betydning at jeg finner ro og fred her, ja.

- Hva heter du forresten?

- Prøve.

1. Typisk bruker? Helene Syvertsen og Tove Helen Holdt har et aktivt forhold til biblioteket. (Foto: Pål Mathiesen)
2. Tror på fremtiden: Biblioteksjef Tone Moseid frykter ikke selvbetjenings-biblioteket. (Foto: Pål Mathiesen)

Bombe: - Jeg er en slags biblioteksfreak. Og samboeren min har aldri satt sine ben på et bibliotek.
- Sannheten er at en urovekkende stor del av den informasjonen vi gir ut, faktisk ikke er den rette.

Artikkel automatisk generert, 20/01-96, kl. 11.26 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © 1995-96, Morgenbladet og Schibsted Nett AS.