![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Den første festivalen i år heter Nordlysfestivalen, og den åpner i Tromsø 18. januar. Der har de samtidsmusikk på programmet og vanligvis et lødig program som spenner svært vidt. I Oslo åpner Djangofestivalen 19. januar, og det betyr string-swing for alle pengene, med navn som rumenske Tarafs de Haidük, franske Christian Escoude og svenske Ulf Wakenius foruten Hot Club de Norvege selv. Spennende å se hva de finner på sammen.Michel Legrands filmmusikk kjenner du sikkert, i hvert fall den til Les Parapluies de Cherbourg. Nå er den tilgjengelig på plate fra Auvidis/Travelling, men du kan også drømme deg bort med annen fransk filmmusikk fra dette selskapet som fikk en drømmehit med filmmusikken fra Tout les Matins du Monde, nemlig Paul Misrakis musikk til filmer som Nous irons a Paris, Marcel Carnés musikk til blant annet Hotel du Nord eller Georges Delerues musikk til Jules et Jim. Auvidis/Travelling er kort sagt et fransk platemerke med filmmusikk som en av spesialitetene sine. Og de har gjort noe spesielt, for her får du musikken slik den ble mikset på det ferdige lydsporet til filmen, altså med alle bakgrunnslyder, eventuell dialog etc.
Chandos har en interessant katalog av gammel engelsk musikk, og her kan du anskaffe deg Händels Apollo e Dafne med Collegium Musicum og Nancy Argenta og Michael George som solister. Hvis ikke du vil høre hva Purcell Quartet gjør med suitene til William Lawes, eller hva Sophie Yates får til når hun spiller cembalomusikk av Byrd, Dowland og Gibbons. For oss nordmenn er det dessuten morsomt å ta fatt i Scottish Early Music Consort som har spilt inn skotske sanger som Robert Burns samlet sammen. Det er sanger til musikk av Haydn, Beethoven, Weber, Hummel og Kozeluch, samt felemusikk av Niel Gow, og dermed et alternativ til den tyngre og mer seriøse tidlige musikken.
Marco Polo er en billig-label som tilbyr svært hørverdige innspillinger med musikalsk stoff du garantert sjelden eller aldri har hørt tidligere. Anton Garcia Abrils tre sonater for orkester eller Peter Benoits klaverkonsert er ikke akkurat det du snubler over til daglig. Nå kommer Naxos også med sin egen jazzlabel, og der skal de dra til med de beste nord-amerikanske utøverne. De første seks platene er snart på vei over disken, og her er det altså snakk om de beste jazzklassikerne, ifølge Naxos Jazz.
Det franske Harmonia Mundi er et av mine favorittselskaper, ikke minst nå som de kommer med Johann Kuhnaus Biblische Historien slik John Butt fremfører musikken på cembalo, klavikord og orgel. Eller ta ensemblet med det treffende navnet Ensemble 415 som nå er ute med Vivaldis Stabat Mater med Andreas Scholls kontratenor i fokus.
Paul Hillier startet sitt eget nye vokalensemble etter bruddet med Hilliard Ensemble. Det heter Theatre of Voices og tar for seg Cantigas fra hoffet til Dom Dinis, portugisisk konge til 1325 og i slekt med en annen cantigas-kar, nemlig Alfons den vise. Her finner du alt fra kjærlighetssanger til satiriske spark.
-min.