![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
De av oss som ser God Morgen Norge på TV 2 fikk en selsom opplevelse her om dagen: I det lune selskapet av koselige programledere satt Harald Løseth, leder av Norske Billedkunstnere, Dag Solhjell - aktuell med sin bok om den norske kunstinstitusjonen, og en for undertegnede ukjent figurativ kunstner.Senere i programmet troppet direktøren for Museet for Samtidskunst Jan Brochman opp i studioet. Museet for Samtidskunst og ikke Samtidsmuseet. En flauere debatt om kunst kan nesten ikke tenkes, - den styrket undertegnedes utferdstrang ytterligere: Den høflige Brochman lyttet tålmodig på de mest idiotiske påstander om «at det ikke finnes figurativ kunst på Samtidsmuseet» og at modernisme er kjedelig. Eller at Modernismen er uten verdi, og «I dag kan man bære en søppelkasse inn på Samtidsmuseet og kalle det kunst…»
Den for meg ukjente figurative kunstneren pekte triumferende på et medbragt oljemaleri: «Sånne bilder vil folk ha, men Samtidsmuseet kjøper ikke figurativ kunst!» Bildet forestilte en død fugl malt i brunt og oker.
Hvis man vender litt på flisa og ser ut over den norske pottit-populismen, ser man andre typer av populisme på kontinentet og i USA. Desembernummeret av Flash Art viser til fulle en løsning som skuer bortenfor «død rype malt i brunt»: Frans Haks, avtroppende direktør for Groninger Museum i Nederland, blir hyllet av museet i forbindelse med sin avskjedsutstilling Highlights from the 80s and 90s. Her finner man et fasjonabelt kobbel av annonsører som følger i Groninger Museets «bilag» til Flash Art: Absolut, Diesel, Swatch etc. Og aller best - med store typer skryter museet av sitt besøkstall på 400.000 i løpet av ett år. Men hva fikk de se?
Hva vil kritikerne - støttet av se Kleveland - at Museet for Samtidskunst skal tilby publikum - «for å øke besøkstallet?» Bør museet vise God Morgen Norge? Skal det nå bare være et samtidsmuseum, eller virkelig være et Museum for Samtidskunst?
ANDERS EIEBAKKE