Fire brev jeg ikke skrev ble til i månedene etter bryllupet. Tormod var 28, nygift og far til en jente på ett da boken utkom. «Forløsende sentimentalitet fra et modig mannshjerte», skrev anmelderen i hovedstadens mest anerkjente littraturmagasin. Epleblomsts kone likte boken dårlig. Brevene var til 4 piker som alle hadde vært mannens kjærester i ungdomsårene. Hukommelsens mørke år, etter Den store klokkens fall. Skrupelløse år. Sitt første samboerskap innledet Tormod Epleblomst allerede som 16-åring. Men i lange perioder hadde han ikke engang kunnet huske jentens navn. Undis. Nå hadde han skrevet brev til henne. Om deres kjærlighet. Alt fra sex under menstruasjonen til hva slags sjokolade de pleide å spise på Kino. Anger. Feiltrinn. Morssubstitutter. Personlige brev fra mann til kvinne. Kvinner han hadde hatt, kjent, elsket.

En myk vårkveld satt forfatterdebutanten sammen med sin Edel i den rotete, bleieluktende stuen. Ungen sov. Tormod merket at hustruen var dyster. Amper. Krangleklar. Han forsøkte å anspore hennes interesse ved å henvise til den befriende tanketomme filmen på fjernsynet. Til ingen nytte. Edel hadde for mange følelser innabords. Det brøt løs:

- Tenk at du skrev kjærlighetsbrev til dine tidligere elskerinner mens vi var på bryllupsreise, jeg kommer ikke over det, Tormod!

- Det hverken er, eller var kjærlighetsbrev. Dessuten vet du godt at jeg ikke begynte å skrive før vi var kommet hjem.

- For en lettelse! Vet du hva? Jeg trodde faktisk at du var tilstede når vi satt og småkysset på den fortausrestauranten. Trodde at det var meg du elsket med i smuget bak nattklubben…Men der lå du å tenkte på tidligere damer som du hadde knullet med på lignende steder. Sammenlignet oss kanskje… Fy faen så vemmelig!

- Hvor fører disse tankene deg hen?

- Til ditt svik!

- Du har et eget lag med ord, vennen min. Svik? Langt ute. Hva er det du vil ha fra meg? Vil du eie tankene mine? Forget it!

- Etter at vi traff hverandre har du bare blitt mer og mer opptatt av fortiden din. Hva med oss? Hva med meg? Hva med nåtiden? Den er kanskje ikke kunstnerisk interessant nok for deg?
- Du vil snakke om kunst? Du vil vite hva som leder en kunstners hjerte?

- Jeg blir kvalm av at du kaller deg selv kunstner. Det virker ikke ekte. Det er bare et spill. En lek. Nok en flukt fra deg selv. Noe karakterløst noe. Når du sier «kunst» eller «kunstner» får du et affektert trekk i ansiktet - Akkurat som når du røyker og snakker om Guds nåde samtidig. Det viker forsert, fikst, falskt.

- La oss, for eksprimentets skyld, si at du har rett. At jeg bedriver et slags avansert spill for å dekke over mitt innerste sjelsliv. Javel. Det er jo en ytterst vanlig adferd blant menn, da. Kanskje er det mannen i meg du forakter så inderlig? Mannens svakhet. Hva med å relatere til min påståtte karakterløshet som mannlig svakhet? En del av min natur. Min skapelse, egenart. Eller er det kanskje slik at du ønsker deg en stereotyp hvitsnipp med høvelbenk i kjelleren og varig svekkede sjelsevner? I så fall har du fridd til feil mann, Edel Bergheim.

- Skjønner du ingenting? Jeg snakker om sorg. De faktum at du er mere opptatt av å sleike dine tidligere kjærester mellom bena - en gang til - enn å holde rundt meg når jeg når jeg ligger alene om natten.

- Jeg passer ikke inn i den ungpikelige romantikk? Vel. Velkommen til den virkelig verden!

- Pass deg!

- Nei, nå er det du som skal passe deg. Den trygghet, glede, oppfyllelse, en nystiftet familie har gitt meg, tente et lys. Først nå klarer jeg å se tilbake…Helt tilbake til den natten alt falt. Alt knuste. Jeg har ikke noe annet å si, noe annet å gi…Det er livet mitt for faen! Jeg vet at det ikke er pent. Jeg vet at det ikke er ryddig og rent. Men for meg er det som å våkne opp fra de døde. Å se. Tørre å se. Tørre å stå ved meg selv. Si: Ja, dette var meg. Sånn var jeg…. Og dette har du gitt meg, Edel! Denne sjansen har du gitt meg ved din kjærlighet. Hvordan kan det være stygt?

- God natt, Tormod Epleblomst.

(Teksten er hentet fra Attimo Geistschribers «Thormod Epfelblume», Berlin 1989, Oversatt av P. Mathiesen.)

Artikkel automatisk generert, 11/01-96, kl. 19.19 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © 1995-96, Morgenbladet og Schibsted Nett AS.