![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
- Nei, nei, nei, sa Robert til meg.
Kontemplasjoner mellom magesug
Robert lager byens beste kaffe. Jeg sparer morrakaffen og morrarøyken til jeg kommer på jernbanestasjonen. Der drikker jeg hans espresso med en eim av leende mulattkvinner, en smak av italienske dresser og fornemmelsen av gradvis å vekkes til live. Robert er min egen dr. Frankenstein. Jeg ruller dagens første Tiedemans Gul 3 i Big Ben papir, med den ritualiserte undertrykking av uapettitelige dokumentarfilmer jeg så på ungdomsskolen som dŽt uvilkårlig fører med seg. Jeg leser dagens Larson på Dagbladets bakside.
- Nye røykeloven, vet du.
Jeg ser på ham med matte øyne og gloen mellom fingrene.
- Storebror ser deg, og han vet vel best.
I Østbanehallen er det tredve meter under taket, minst, og gjennomtrekk i størrelsesorden svak kuling. Men kaffebaren åpner mot et fellesareale, så snipp snapp snute, røyk din sigarett ute.
Gammel må man være for å kjøpe røyk nå til dags også. Like gammel som for å få førerkort og påføre andre mennesker whiplashskader og bremsespor. Men det spørs jo egentlig hvem som står bak disken.
Jeg jobbet en gang på et serveringssted ved fjorden. En dag, det var skoledag, kom to småjenter inn, de må ha vært en tretten, fjorten år. De hadde fiskestenger over skuldrene, og den mest modige av dem slengte en femtilapp i bordet og forkynte høylytt at hun aktet å handle ti Marlboro Light for de fremlagte pengene.
To jenter. Skulka skolen. I hver sin herrehatt. Med fiskestenger over skulderen. For unge til å kjøpe sigaretter.
De fikk kjøpt av meg.
De har vel forlengst fått kreft nå, stakkars små. Men ellers gjør jeg som ikkerøykere sier. Klart jeg kan røyke ute, sier jeg når jeg er på besøk hos de ytterst få bekjente jeg har som fremdeles har full lungekapasitet. Klart det er viktigere med prinsipper enn å gjøre det hyggelig for gjesten. Kan skjønne det. Bare tyve minusgrader ute. Man er da mann. Tar konsekvensene av sine lyster. Selvfølgelig.
Dere fikk flyene. Det er greitt. Bare ta kantinene, jeg vil ikke spise sammen med dere allikevel. Skal dere ha fellesarealene? Værsågod, behold dem. Men skal dere ha restauranter og spisesteder, får dere fader meg lage dem sjæl. Jeg skal ikke hindre dere.
Robert har kaffekrus i isopor med plastlokk, dem kan man ta med seg ut. Det synes jeg er bra.