![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
«På sitt beste er all underholdning subversiv» sier veteranen William Friedkin som ønsker å sjokkere med sine nye film Jade, som har premiere i dag. Av Osman Kibar
Veteranen William Friedkin fikk sitt store gjennombrudd med filmen French Connection fra 1971, den urbane kriminalthrilleren med Gene Hackman i hovedrollen, som ofte trekkes frem i samme åndedrag som Dirty Harry. Men det er først og fremst Exorcisten fra 1973 som ga ham en plass blant viktige genreregissører på syttitallet som var i stand til å gjøre nyskapende ting innenfor rammen av mainstreamfilmen. Friedkin har de siste årene har laget filmer for fjernsynet og episoder av tv-serier, som Tales from the Crypt. Det prestisjefylte britiske filmtidsskriftet gikk for et par måneder siden til det skritt å spørre: «Whatever happened to William Friedkin?», men det var han ikke klar over da han for første gang presenterte den uferdige versjonen, den «work-in-progress»-utgaven av Jade, filmen som på mange måter er et come-back for regissøren, på Venezia-festivalen i fjor.
- Filmen tar opp emner som vanligvis aldri kommer frem i amerikanske filmer som korrupsjon på høyt nivå, eller at politikk drives av sex og penger, men også det faktum at sexlivet til et ektepar ikke alltid er slik det ser ut til å være. Det var dette vi var interessert i å skildre, sier William Friedkin som har samarbeidet med manusforfatteren Joe Eszterhas som er kjent fra filmer som Basic Instinct, Sliver og Showgirls, noe filmens hadling bærer tydelig preg av. En milliardær og ivrig kunstsamler hvis seksuelle aktiviteter også involverer guvernøren i California blir funnet korsfestet og drept med en øks i San Fransisco. I sentrum for dette står en mystisk og sensuell kvinne med tilnavnet Jade. Dermed er det duket for avsløringer gjenom erotiske videokasseter, og endel sadomasochisme som skal sjokkerer det amerikanske publikum, noe den kontroversielle manusforfatteren, men også William Friedkin er fullstendig klar over.
- Jeg håper at filmene mine er subversive. Jeg har lagt inn mange scener som inneholder små bilder som øyet aldri kan oppdage, med mindre man kan se en tjuefjerdel av et sekund. Beatles brukte jo skjulte budskap i sangene sine, jeg gjør det i filmene mine. Hvis jeg skulle avsløre det, ville jeg bli arrestert for det. Det finnes både bilder og ideer i Jade som ikke er i manuset og som jeg aldri vil kunne forklare. Filmen er et glimrende medium for å integrere subliminale (bilder som bare registreres i underbevisstheten til seeren ) beskjeder. Den eneste formen for film som intersserer meg er den subversive, noe som går imot strømmen. Jade er en film sprenger standardene, innenfor rammene av thrilleren. Når man lager film i USA er det vanskelig å behandle problemer som vedrører samtiden. Du kan lage film om gamle nazister eller folk som døde for tredve år siden, men hvis du ønsker å skildre korrupsjon på høyt nivå i det amerikanske samfunnet, er det umilig å gjøre det på film. Ingen i USA har lyst til å se en dokumentar, kun et lite segment av publikum vil legge merke til til den. Så hvilke ideer du enn måtte ha, må det gjøres innenfor rammen av en thriller, en eventyrfilm, eller lignende. Men jeg synes at mange av filmene som blir laget i den retningen har absolutt ingenting å si. Derfor er det privilegium å kunne jobbe med folk som har noe å si innefor en film som primært er ment som underholdning. På sitt beste er all underholdning for meg subversiv.
Jade ble filmet «on location» i San Fransisco, hvor en utrolig lang og fullstendig usannsynlig biljaktscene er ment å være en av høydepunktene.
- Jeg har alltid sett på den byen som den mest mystiske av alle amerikanske byer, den har også vært brukt slik i mange filmer. Vi prøvde å filme på steder som ikke hadde vært brukt før. Hver eneste scene i biljaktsekvensen ble skutt hver for seg. Det ser farlig ut slik det er satt sammen, men det er først og fremst lyden som gjør disse scenene så effektive. Hvis du hadde besøkt settet ville du ha funnet det hele nokså kjedelig. Jeg synes slike scener er ganske vanskelige. Først må du ha en idŽ, du må gjøre noe annerledes. Så må du ha en bra timing. Det er akkurat som komedier. Komedier og forfølgelsesscener mener jeg er det vanskeligste å gjøre på film. For det forutsetter at du ser for deg hele sammenhengen før du begynner å filme. Men slike scener er også noe av de morsomste å jobbe med, for det er jo ren film. Det har f.eks. ikke noe å gjøre med litteratur. Du kan ikke se en forfølgelsesscene i et teaterstykke, du kan ikke lese om det i en bok eller se det i et maleri, du kan ikke høre det i musikk - det kan bare oppleves på film.
I hovedrollene finner vi David Caruso, Chazz Palmintieri og den amerikanske filmens nye dark lady, Linda Fiorentino, relativt nye stjerner som har til felles det å være av italiensk-amerikansk opprinnelse. Historien og kvinneskikkelsen er dessuten slående lik Basic instinct.
- Det er noe vi aldri hadde tenkt på. De tre skuespillerne er blant de aller beste amerikanske skuespillere som finnens i dag. Vi syntes det var en god idŽ å bringe dem sammen. Etterpå fant jeg ut at etternavnene til alle tre hadde italiensk ending. Jeg har aldri sett en film som Joe Estezeras skrev manuset til, med unntak av Flashdance. Jeg har kun sett noen klipp fra Basic Instinct. Jeg går veldig sjelden på kino og ser få nye filmer. Jeg har hørt at det er likheter mellom de to, men det er jo ikke noe galt med det. Estezeras har jo et spesielt tema; korrupsjon og seksualitetens mørke hjørner. Jeg ville gjøre historien så virkelighetsnær som mulig. Jeg liker at folk debatterer innholdet i filmene. De seksuelle scenene vil bli tonet ned for det amerikanske publikummet, men ikke det europeiske. Du kan ha så mye vold du vil i en film, men ikke så mye seksualitet. IdŽen om en kvinne som er seksuelt aggressiv er vanskelig å godta for amerikanerne, det vil aldri bli akseptert. Du kan vise Sylvester Stallone og Sharon Stone sammen, såfremt Stallone tar initiativet. Men ikke hvis det er kvinnen for det vil støte deres standarder for normal sex. Inntil nylig kunne du vise en kvinne bakfra, men ikke ikke vise en mann bak. De kommer ikke til å røre volden i Jade, akkurat som de ikke gjorde det i Braveheart, hvor volden er i hver eneste scene. Dette er det amerikanske hykleriet, sier William Freidkin.
bombe: IdŽen om en kvinne som er seksuelt aggressiv er vanskelig å godta for amerikanerne, det vil aldri bli akseptert.