Prozac - vidundermedisin eller hallusinogen?

Det nye anti-depressive middelet Prozac har revolusjonert behandlingen av deprimerte. Samtidig er virkningen at hele personligheten kan forandres, - imøtekommende, smilende og effektiv. Inkarnasjonen av det moderne mennesket. Skal det brukes på oss alle? Av Kristian Elster

Bivirkningene foreløpig ut til å begrense seg til enkelttilfeller av diaré, kvalme og nedsatte seksuelle prestasjoner, selv om muligheten for langtidsskader ikke skal utelukkes,

Siden medikamentet ble introdusert i 1988 har det opplevd en eksplosiv vekst. I 1995 ble det anslått at fire millioner amerikanere fikk utskrevet Prozac. Riktignok har veksten flatet ut i det siste, men allikevel står det klart at Prozac har hatt den største veksten i brukere siden introduksjonen av Valium.

Tre problemer

Så langt ser dette ut til ganske enkelt å være en beskrivelse av medisinske nyvinninger. Et nytt anti-depressivt middel, mer effektivt og med færre bivirkninger enn før, hva kan vel være bedre? Fra før er det jo velkjent at en av den vestlige sivilisasjons vanligste folkesykdommer er nettopp depresjon. Imidlertid knytter det seg flere problemstillinger til Prozac. I fortettet form er det her tre problemstillinger som skal diskuteres: (1) De direkte virkningene av Prozac, (2) de individuelle skadevirkningene av tilstedeværelsen av et slikt medikament og (3) hva bruken av Prozac sier om samfunnsutviklingen generelt.

Når det gjelder de direkte virkningene av Prozac er meningene delte. Rent kjemisk virker Prozac ved at nevrotransmitteren serotonin økes. Serotonin er sentral i hjernens følelsesfunksjon. Dette i motsetning til tidligere anti-depressive som har hatt mer av en grovarbeider-effekt. Der Prozac særlig skiller seg ut fra tidligere medikamenter er at effektene er helt forskjellige. Foregående anti-depressive har hatt som primæreffekt at de har lettet på depresjonen, men at personligheten som sådan har blitt beholdt. Prozac har imidlertid den virkningen at den i mange tilfeller forvandler personligheten til det ugjenkjennelige. Sjenerte får sosial selvtillit, sensitive blir freidige, introverte låner de sosiale evnene til en selger. Ikke bare blir pasientene friske, de bli «bedre enn friske».

Nettopp her ligger et av ankepunktene mot Prozac. For en psykiater er det selvfølgelig en drøm å kunne ikke bare lette depresjonen, men også forandre personligheten gjennom enkel medisinering. Ikke bare forenkler det behandlingen, i den evige profesjonskampen med psykoanalytikerne fremstår Prozac som den endelige seier. Fem års psykoanalyse kan erstattes over natten av en psykiaters medisinering.

I medias lys

Rundt 1990 kom Prozac for første gang i medias lys. Alle amerikanske nyhetsmagasiner med respekt for seg selv kastet seg over fenomenet. Newsweek, Time, talkshow-kongen Geraldo, alle kastet seg over det nye medikamentet. Etter noen måneder kom så reaksjonen. Kvinnelige Prozac-brukere sto frem og uttalte at de etter bruk var blitt suicidale. (Dette ble avslørt som uriktig, de var suicidale allerede før medisineringen, kanskje hadde de kjempehøye erstatningene amerikanske legemiddelfirmaer fra tid til annen må betale noe med uttalelsene å gjøre). I neste omgang sto Scientologene frem; Prozac var den onde i egen person, de mente å ha oppdaget en Prozac-konspirasjon. Ikke bare de sprø elementene i USA var Prozac-motstandere, stormagasinet Macy (New Yorks svar på Steen&Strøm) nektet å ansette en Prozac-bruker som julenisse.

I løpet av et års tid døde den første bølgen av oppmerksomhet rundt Prozac bort. Problemstillingen kom til å dreie seg mer om de personlighetsforvandlende sidene ved Prozac og ble ført mer innen fagmiljøet. Et av problemene i diskusjonen var at begrepet personlighet er ytterst omstridt innen psykiatrien. Kan denne forvandles og hva er det som i tilfelle forandres? Imidlertid er det etter hvert blitt enighet om at noe sentralt hos mennesket forandres i mange tilfeller av Prozac-bruk.

Tilfellet «Sam»

Psykiateren Peter Kramer skildrer i sin bok «Listening to Prozac» tilfellet «Sam». Rundt førti år gammel oppsøkte «Sam» Kramer fordi han følte at han var på vei inn i en depresjon. Nærmere bestemt manifesterte dette seg ved en følelse av lammelse og dyp tristhet. I tillegg var han tvangsnevrotiker. Etter å ha blitt utskrevet Prozac kom «Sam» tilbake til Kramer og beskrev seg selv med de ord mange Prozac-brukere velger: «bedre enn frisk». Han virket mer kontrollert, tenkende, mindre distrahert. Arbeidet gikk lettere, konsentrasjonen ble bedre, hukommelsen styrket seg. Pessimismen var borte. Selv om «Sam» var glad for hjelpen Prozac ga ham ned depresjonen så var det deler av sin forvandling han var skeptisk til. Selv om han ble lettere til sinns følte han også at deler av den personligheten han hadde dyrket frem forsvant. Han hadde tidligere ansett seg selv som individualist med sterke og avvikende meninger. Plutselig var dette borte og sto igjen som resultatet av en nå behandlet sykdom. Prozac redefinerte hans meninger og holdninger, medikamentet syntes å støtte hans kones syn i tidligere diskusjoner. På mange måter var kantene hans slipt bort.

Bruken av Prozac blant psykiatere er imidlertid ikke det største problemet. Tross alt er de opplært nettopp i å vurdere i hvilken grad problemene er så store at de overskygger skadevirkningene. Prozac utskrives i dag ikke bare av psykiatere. Vanlig allmennpraktiserende leger bruker i dag Prozac for et uttall lidelser, alt fra rygglidelser til PMS til bulimi. Når det gjelder bulimi vil ikke den norske legemiddelsentralen godta stoffet fordi de mener at effekten ikke er dokumentert. I slike tilfeller er det tvilsomt om det foretas noen vurdering av eventuelle skader på personligheten.

Skadelig tilgjengelighet

Tilgjengeligheten av et medikament som Prozac skaper også problemer for personer som ikke lider under de psykiske lidelser som i utgangspunktet betinger medisinering. I det moderne samfunn der en utadvendt, vennlig, imøtekommende og effektiv personlighet er veien til suksess blir Prozac lett til snarveien. Et medikament som skaper nettopp disse egenskapene hos brukerne blir et svært fristende middel. Enda mer så fordi Prozac også virker stresslindrende. Enkelte ansatte i amerikanske selskaper har sagt at de vurderer å begynne å bruke Prozac fordi deres konkurrenter til stillingene gjør det. Er veien til forfremmelse i en pilleboks så kommer lokket fort av. Og tilgjengeligheten er ikke noe problem; å skrive ut resepter er enkel og innbringende behandling for en lege.

Lykken på legekontoret?

De største problemene på lengre sikt forestiller en seg kan komme på et makroplan. Allerede i dag er bruken av Prozac talende for sider ved det amerikanske samfunnet. Lykken finnes om ikke i en pilleboks så i hvert fall på legekontoret. I en årrekke har en kunnet få utførte nær sagt alle former for plastiske operasjoner. Fra Hollywood er det nye i brystproteser saltvannslommer med en liten skjult kran. På denne måten kan kvinnen selv regulere størrelsen på brystene etter behov. Til arbeid kan det være greit om de ikke er så store (dersom en da ikke er Baywatch-stjerne) for så å kunne fylle på med en halvliter om kvelden for å fylle opp cocktailkjolen.

En av de mest populære myndighetspresanger til amerikanske 18-åringer er forskjellige former for plastisk operasjon, særlig forandringer av nesen. Hud taes fra anus og legges på leppene for å gjøre disse fyldigere og gir dermed uttrykket «kiss my ass» et nytt innhold. Michael Jackson kan stå som selve symbolet på denne delen av det amerikanske samfunn.

Også på det psykiske plan har lykken befunnet seg på legekontoret. Bruken av valium har eksplodert den siste generasjonen og er i dag tilnærmet allemannseie. Andre medikamenter brukes i dag for forskjellige formål, ofte andre enn de opprinnelig var ment for. Ritalin, som opprinnelig ble utviklet for å hjelpe såkalt hyperaktive mennesker med å skjerpe oppmerksomheten, har vist seg meget effektivt til å øke konsentrasjonsevnen hos friske mennesker. Studenter som for en generasjon siden tok amfetamin før eksamen tar i dag Ritalin. Og i fremtiden vil de ta BDP, et stoff som påvirker hjernens evne til å oppta informasjon. Dilantin, som egentlig er en epilepsi-medisin er fin til å dempe stress. Enkelte typer hjertemedisin brukes mot nervøsitet. Alt dette er egenskaper som med glede taes imot av stressede forretningsfolk, og av mange andre. Blant annet er konkurranseskyttere blitt avslørt for doping med hjertemedisin.

Kvalitativ forskjell

Prozac skiller seg imidlertid kvalitativt fra disse andre stoffene. Ritalin, BDP, Ditalin og andre stoffer har den egenskap at de fremhever spesielle sider ved brukeren. Selve personligheten forblir imidlertid den samme selv om brukeren for en bedret hukommelse. Prozac, derimot, forvandler selve personligheten. Og ikke bare forandrer den personligheten, den gjør også denne lik. Menneskene blir stereotyper. Kantene slipes av (som hos «Sam"), det individuelle svekkes, artistene forsvinner.

I dette ligger skremmende fremtidsvyer. Allerede på femtitallet skisserte science-fiction forfatteren Robert Heinlein et system der forbrytere får valget mellom å bli behandlet medisinsk eller å bli sendt i fengsel (eksil). I dagens USA, besatt av

kriminalitets spørsmålet, skal det ikke mye til at dette blir neste virkemiddel som blir tatt i bruk. Antisosiale oppførsel lar seg jo lett definere som et psykiatrisk-medisinsk fenomen.

Lykkelig verden

Litt på siden av Prozac diskusjonen er så allikevel denne problemstillingen. De sentrale spørsmålene medikamentet stiller er at det virker personlighetsforandrende og skaper «lykkelige mennesker». Likevel var ikke «Sam» sikker på om han var lykkelig med sin nye personlighet. Kantene var borte, i bunn og grunn det han mente gjorde ham til «Sam» var forsvunnet. I et makroperspektiv blir dette til spørsmålet om en verden av lykkelige avslepne mennesker blir til en bedre verden. Kjedeligere blir den i hvert fall.

bombe 1: Hud taes fra anus og legges på leppene for å gjøre disse fyldigere og gir dermed uttrykket «kiss my ass» et nytt innhold.

Bildetekst: Michael Jackson: Lykkelig produkt fra legekontoret?

Artikkel automatisk generert, 11/01-96, kl. 19.19 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © 1995-96, Morgenbladet og Schibsted Nett AS.