![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
666 s.
Fourth Estate
Teknologi-optimisten Kevin Kelly holdt tømmene slakke under arbeidet med fagboken Out of control. Men resultatet har blitt vellykket.Amerikaneren Kevin Kelly har oppnådd status som teknologiguru i kraft av sitt verv som sjefredaktør for magasinet Wired. Med hipp sjargong, påstått uleselig layout og halvhjertet tilslørt partiskhet mellom linjene rapporterer Wired fra informasjonsrevolusjonens barrikader, teknologiens muligheter og vitenskapens fremskritt.
Ikke uventet følger Kellys siste bok i sporet han tråkket opp med Wired. I bokform faller nødvendigvis tidsskriftets forvirrende layout bort, noe Kelly tar igjen for med sin vel så forvirrende disponering av stoff. Forfatteren hopper fra emne til emne så fort tekstbehandleren kan bære ham, og leseren presenteres for vitenskapelige anekdoter, historiske fakta, godbiter fra Wireds arkiver, utdrag fra Kellys privatliv og avstikkere til litteraturens verden om hverandre.
For eksempel starter boken friskt i «Biosphere 2» i Arizona, et innkapslet økosystem i miniatyr, utviklet av NASA for å huse mennesker i rommet. Deretter gis leseren en innføring i Kellys favoritthobby birøkt, før forfatteren plutselig starter præriebranner i Illinois og deretter tar en avstikker, nå som fiktiv figur, til det beryktede og kaotiske biblioteket hentet fra Borges' novellesamling Labyrinter.
Slik fortsetter Kelly i sitt 666-sider lange MTV-marathon av en populærvitenskapelig fagbok. Men tross for den oppsplittede formen boken holder trer likevel en fragmentert helhet frem fra kaoset.
Kybernetikken, læren om organiske og mekaniske styresystemer, er bokens egentlige emne. Og Kellys tanker angående dette emnet er banebrytende, ikke bare for kybernetikken selv, men også for biologien, økologien, utviklingslæren og informatikken. Kellys mest sentrale tanke er at komplekse systemer ikke kan bygges, de må dyrkes. I komplekse systemer som for eksempel en bisverm eller et menneskes bevissthet er helheten langt større enn summen av delene. Hvem bestemmer i en bisverm, spør forfatteren. Ikke er det dronningen, heller ikke dronene, arbeiderne eller larvene. Svaret er at svermen styrer seg selv. Bier er i seg selv uintelligente langt over grensen til det idiotiske, men likevel kan bisvermer utvise temmelig avansert adferd. Det er på samme måte med mennesker, mener Kelly. Et individ består av en sverm mer eller mindre selvstendige enheter - hjernens synssenter, hukommelse, talesenter, nervesystem og så videre. Eller hver enkelt hjernecelle, hver nerve og hver vevscelle om man foretrekker å trekke oppsplittingen videre. Selvet er bare noe individet finner opp for å forenkle oppgaven å holde orden på det hele, et organisk operativsystem om det går an å si noe slikt. Mennesket er ikke annet enn en bisverm hvor biene henger tettere sammen, har flere og mer spesialiserte oppgaver og ikke minst er langt flere om arbeidet. Faktisk er hele jorden en slik sverm-organisme, hvor selv steiner tildeles adferd og kalles «langsomt liv». I den store svermen har ingen kontrollen, men allikevel er det mulig å snakke om styringsmekanismer - derav bokens tittel, Out Of Control. Den eneste måte å styre komplekse systemer på er å fjerne sentral kontroll og la en sverm av dumme, men selvstendige enheter bestemme i et perfekt direktedemokrati.
Når det tales om å bygge komplekse systemer er det selvfølgelig roboter og datamaskiner det dreier seg om. Grunnen til at forskningen på kunstig intelligens så langt har gitt magre resultater er at forskerne forsøker å bygge et ferdig mennesker, når man burde nøye seg med å bygge en bie til å begynne med.
Her kommer et annet av Kellys viktige momenter inn - teknologien må bli mer organisk. Frigjøring av maskinene er faktisk en av bokens fanesaker. Maskiner og roboter må likestilles med organisk liv, bli selvstendige og gjerne reprodusere seg selv. I en slik sammenheng ser de fleste for seg den type teknologiske dystopier Hollywood har foret oss med det siste tiåret (Terminator, Jurassic Park o.l), men Kelly ser for seg en strålende fremtid med ko-evolusjon for mennesker, maskiner og alt annet liv.
Ifølge forsideskrytet knuser Out Of Control «flere paradigmer per side enn noen annen tekst dette tiåret». Men på den annen side stammer utsagnet fra Bruce Sterling, som selv har vært med på å redigere verket. Men heldigvis er de færreste av dekonstrusjonene Kellys eget åndsverk. Forfatteren har trukket frem mer eller mindre obskure teorier og anekdoter fra radikale forskere innen kybernetikk, økologi, biologi, filosofi, dataspill, populærkultur og en rekke andre felter. Der er vitenskapsmenn fra Xenofon til Marvin Minsky representert. Teoriene er nitidig satt sammen for å underbygge og utvide Kellys sentrale tese. Ved hjelp av et levende og lettfattelig engelsk og en fengslende fortellerteknikk - en altfor sjelden kombinasjon innen populærvitenskapelige bøker - gjøres disse teoriene tilgjengelig for en stor leserkrets.
Kelly lever som han lærer. Det er tydelig at forfatteren har gitt seg selv frie tøyler under arbeidet med boken, som ser ut til å ha løpt løpsk. En slik taktikk kan være farlig for en forfatter, men i dette tilfellet har sjansespillet gitt full avkastning. Resultatet har blitt en fascinerende, underholdende, provoserende og ikke minst voluminøs bok. Klarer man å følge Kellys tempo, er Out Of Control en skattkiste av nye tanker, artige anekdoter og subversiv vitenskap.