![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Oversatt av Tormod Haugen
Illustrert av Fibben Hald, Marianne Enqvist, Rembrandt van Rijn og Anna Höglund
246 sider
Aschehoug
En bok som gir evangelistene ansikt.Mesteren og de fire skriverne handler om den romerske kjøpmansønnen Titus. Han treffer alle de fire av det Nye Testamentets evangelister, og med dette grepet presenterer Ulf Nilsson forskjellene og likhetene mellom dem. Boken er delt opp i kapitler etter hver evangelist, og kapitlene har hver sin illustratør, noe som forsterker identitetene til henholdsvis Markus, Matteus, Lukas og Johannes.
Man kan ikke annet enn å la seg imponere over hvordan Nilsson har klart å formidle så mye informasjon om evangelistenes samtid og deres forskjellige fortellergrep og synsvinkler, samtidig som han har skrevet en spennende fortelling som burde appellere til alle aldersgrupper.
Hvorvidt evangelistene var enkeltindivider som lød navnet som nå pryder deres respektive evangelier er selvfølgelig noe dubiøst, men det er da heller ikke en historiebok Nilsson har hatt som forsett å lage her.
Evangelistenes forskjellige «personlighetstrekk» presenteres på fornøyelig vis. Johannes snakker dårlig gresk, Lukas er en lege som er opptatt av samfunnets utstøtte osv. For å gjøre tredimensjonale skikkelser av evangelistene har forfatteren trukket veksler på bibelforskning og gamle sagn og tradisjoner, samt edruelige mengder egen fri fantasi.
Til tider sklir Nilsson på den historiske holke, og hevder for eksempel at man brukte «tyrkiske mynter» i tempelet i Jerusalem, flere hundre år før det gir noen mening å snakke om et «Tyrkia» overhodet, for ikke å snakke om tyrkisk myntpregeri. Et annet skår i gleden er at boken i utgangspunktet retter seg til svenske lesere, med historikken til det svenske riksvåpenet etc, og at dette kritikkløst er blitt tatt med i den norske utgaven. Man får inntrykket av at Sverige er det nest viktigste landet i kristendommens historie, noe som vel neppe kan sies å være helt riktig. Med tanke på hvor flott boken er rent trykkteknisk, er det trist at skjønnhetsfeil i teksten har passert ubemerket.
Disse innvendingene er allikevel smålig pirk. Ulf Nilsson setter Jesus-skikkelsen inn i sin historiske samtid, og beskriver lettfattelig, men ikke lettvint, om samtidens religiøse og politiske klima. Han fremhever sider ved den romerske kulturen som gjør det lett å identifisere seg med den rasjonelle Titus. Hovedpersonens streben etter å forklare Levantens åndelighet ut fra sine egne verdier sammenfatter den vestlige identitet selv for svært unge lesere.
Mesteren og de fire skriverne er et flott eksempel på at det er fullt mulig å formidle bibelkunnskap til barn og unge uten å gi dem helvetesangst eller gjøre dem til religiøse fanatikere samtidig.