BOK Marit Lange: Harriet Backer

Gyldendal, 333s

Med øyeblikkets genuine lys

Av de ganske få kvinnelige malere som vant anerkjennelse og gjorde karriere i forrige århundre var Harriet Backer vel den eneste som vekker assosiasjoner i allmennheten i dag.

Harriet Backer ble født i Holmestrand i 1845 som datter av en kjøpmann og reder. Hennes bakgrunn var den tids typiske småbyhandelsskap, med formuer som gjorde at selv piker kunne få utdanning, og en kultur som var liberal nok til å tillate det. Backer begynte sin utdannelse ved Eckerbergs malerskole i Christiania, rundt 1860. Etter to års læretid der ble kunstutdannelsen foreløpig brutt ved at hun begynte på Hartvig Nissens guvernanteskole, der hun la maleriet på hyllen til fordel for aspirasjoner om å bli forfatter, inntil hun gjennom reiser til Tyskland og Italia atter tok opp malerkunsten.

Konservativ impresjonisme. I 1871 begynte hun atter på malerskole i Christiania, og i 1874 reiste hun til MŸnchen.

Hennes malerier fra denne tiden er klare og klassiske, for det meste, skjønt allerede i 1878 kan et bilde som I klosterkirken røpe begynnelsen på det som skal bli Harriet Backers fravær av linjer til fordel for farver og lys, - i en håndverksmessig stabil, ganske konservativ impresjonisme. Det er først og fremst den voldsomme evnen til å gripe øyeblikkets genuine lys som gjør henne spesiell, - slik at man fornemmer at det ville ha vært en avgrunn av forskjell mellom det grepne øyeblikk og den lille endring som solens vandring hadde gjort på fem minutter.

Motivene er høyst tradisjonelle, ordinære, blottet for symbolikk og kontroversielle ytringer, frie for erotikk eller alt for sanne portretteringer. Ved at hun sylskarpt beretter om typer, folkesjel, sin tids selvfølgelige situasjoner, er hun samtidig en god forteller for oss som lever på en annen planet.

Ikke minst spilte kirke og kristenliv en vesentlig rolle for Backer. Hun var selv solid kristen, - og barnedåper, altergang, skrifte, florerer i motivkretsen. Barnedåp i Tanum kirke regnet hun som sitt hovedverk, og det er denne perioden og tilhørende stil som først og fremst trekkes frem i det hun skal billedliggjøres i denne kunsthistoriske oversikten.

En kraftig utvikling skjer imidlertid ettersom hun lever videre inn på nittenhundretallet. Spontane, langt mer flytende skisser, bevegelse i bildet, røper en evne til fornyelse som i likhet med mange andre malere i denne perioden, Munch og Karsten, trekker henne langt fra utgangspunktet. Den sene perioden kan vies solid plass i boken, sålenge hun alt i alt ikke malte mer enn rundt 180 malerier, selv om hun fikk leve til hun ble 87, og signerte de siste bildene i 1931.

Kvinnekunstneren. Ved siden av å være en av de største malere Norge har å vise til, var Backer også en av de som sørget for å gjøre kunstutdannelse tilgjengelig for kvinner, ved å stå for en egen kunstskole allerede fra 1890-årene. De fleste som deltok var faktisk kvinner, selv om mannlige størrelser som Henrik Lund, Nicolai Astrup og Harald Sohlberg, for å nevne noen få, også var inne om skolen i løpet av de tyve årene den holdt stand. Med tanke på hennes posisjon i denne forbindelse, oppløses bildet av århundreskiftets kunstmiljø som en gutteklubb, til tross for at de store navnene på kvinnelige kunstnere fra denne tiden har uteblitt.

SIMEN MIDGAARD

HARRIET BACKERS DAMEKLASSE: I fotografiet anno 1900 holder kvinnene stolt frem sine paletter. Backer står bak staffeliet.

HARRIET BACKER: «Sovekammer, interiør fra Einabu i Foldal», - en senere og mer ukjent Backer.

Artikkel automatisk generert, 03/01-96, kl. 23.56 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Schibsted Nett AS.