BOK Ingar Skrede: Tverum

185 sider Gyldendal

Småstedenes uutholdelige tetthet

«Ikke forlat bygdene! Bygde-Norge er det stikk motsatte av hva dere tror, så hold dere hjemme.»

Dette er en av de sinteste bøkene jeg har lest i år, og det er liten grunn til å betvile Skredes observasjoner. For om boken er full av ballespark mot landets mindre steder, så virker beskrivelsene svært gjennomtenkte. Det forekommer ikke antydninger i retning av innavl og andre elementer som byfolk liker å påstå at disse dialekt-individene lider av, derimot en psykologisk gjennomgang av hvordan slike samfunn er oppbygd.

Boken er lagt til stedet Tverum, og protagonisten er Ingunn Wallin, en innflytter med fortid fra Nordstrand i Oslo og ferieopplevelser i bygda. I utgangspunktet har hun idealiserte tanker om stedet - slik de fleste storbymennesker har om sitt feriested. Hun har giftet seg med en av stedets odelsgutter, og intatt rollen som bondekone med glede, for hva er vel mer sjarmerende enn en gård hvor alle går rundt og nynner på søte sanger og gjør et ærlig dags arbeid på en bondegård på landet?

Alt.

Tverum-borgerene viser seg å ha lover som ikke har noe med grunnlovens å gjøre, de har sine egne, som ikke kan tilegnes ved å spørre noen, de må læres den harde veien. «Det var ikke menneskene som praktiserte lovene i dette riket. Det var lovene som praktiserte menneskene.» Gjør man noe som førstemann har man driti seg ut, samtidig må noen være først, og det nytter selvfølgelig ikke å bli sist heller. Hvordan skal det så gjøres? Ingunn har med seg sin storby-bakgrunn, og det går ikke bra.

I bokens nåtidsplan forteller Ingunn om sine opplevelser i Tverum etter å ha vært der en åtte ti år, hvordan hun har kjempet seg til bake til en normaltilstand etter at bygda har gjort henne gal. Stedet er lukket inne i sitt eget univers: «Fremmede gled over stedet som på en isflate. De som befant seg under isen tidde.»

For man skal for en hver pris ikke stikke seg frem, er man misfornøyd med noe, er det bare å leve med det. Ingunn prøver å ta opp noen problemer med sin svigermor, men da skrider den virkelige maktfaktoren i byda frem, «haukinnen.» De gamle mødrene som vokter hver tue fra sine respektive gårder, Ingunns svigermor løser et hvert problem med å flette inn små stikk til henne i trøsten, slik at Ingunn står igjen som synderen.

Kan hun ikke da gå til sin mann, kan man da tenke. Det er bare det at han er helt uinteressert i å høre på henne, mennene har rett og slett ikke den dimensjonen, de freser rundt i bygda med en traktor mellom beina, og deres tankegods er som kjøretøyet: Tregt og tungt. Redsel for kvinnene preger alt som skjer, og Ingunn som i tillegg er innflytter blir behandlet som en parasitt.

Frykten styrer alt, derfor er det så viktig å skaffe seg bil så fort en er gammel nok: «De var på den ene side noe man stolt viste frem, på den andre noe gjemte seg i.»

Bilen erstatter ens navn, man blir identifisert gjennom hvilken modell man har. Tverum er som som Dantes Inferno, et sted hvor innbyggerene er dømt til å leve i pinsler i evig tid.

Ingunn har klart å komme seg gjennom helvetet, bl.a. ved hjelp av byens sangkor, og det er en bitter kvinne som forteller om sine erfaringer. Men i og med at hun har gjevunnet likevekten mener hun også at hun har funnet ut noe av Tverums hemmeligheter, og hun har foretatt en aldri så liten katarsis for komme dit hun er i dag.

Bokens beskrivelser av fortiden er fascinernde lesning, Skrede skriver uhyre engasjert, og må ha hatt ufyselige opplevelser i bygde-Norge. Stikkene mot dens innbyggere er aldri preget av mobbing, derimot av et forsøk på å forklare hvorfor de er blitt slik som de er, bokens svakeste partier er da også de som er på nåtidsplanet. Her blir ting litt for drømmeaktige i forhold til resten.

Skulle noen gå med en drømmen med å flytte til et av landets utallige - fra utsiden - idylliske plasser, les denne bok, gråt en skvett - og glem det.

Morten Abrahamsen

TVERUM: Skredes Inferno.

Artikkel automatisk generert, 03/01-96, kl. 23.56 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Schibsted Nett AS.