![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Oversatt av Bodil Engen
Noveller 189 s.
Aventura
Novellesamling som blir påtatt doserende i utredninger rundt moderne kvinners ulykksalige forhold til machomenn.Amerikanske Pam Houstons debut som forfatter skal visstnok belyse parforhold fra spennende vinkler og si en masse nytt om dagens kvinner og om deres forhold til menn. Dersom novellesamlingen Jeg er svak for cowboys faktisk ble oppfattet slik i Houstons hjemland, ja, så gir det god grunn til å være takknemlig for at man bor på den andre siden av Atlanteren. De kjønnsrollemønstre og tendenser i forhold mellom menn og kvinner som novellene belyser kan være reelle nok, men jeg håper virkelig at jeg ikke er den eneste som anser dem snarere som litt bakstreverske enn som et nytt uopptråkket terreng.
Brorparten av novellene bygger på et meget kategoriserende, litt utbrukt tankegods; idŽen om den nærmest endimensjonale, tause, fysisk sterke mannen som av frykt for å se sine egne følelser i øynene fremstår som et følelseskaldt monster, mannen som søker å fylle det sjelelige tomrommet ved å kaste seg ut i den ene manndomsprøven etter den andre. Opp mot Machomannen settes den intelligente, varme, flotte kvinnen som blir offer for en fatal dragning mot slike menn, som underkaster seg mannens premisser og oppgir sin selvstendighet. Mannemannen som kvinnens nemesis. Dette er da ikke særlig nytt?!
En honnør skal Houston få, hennes kvinnelige protagonister sitter så visst ikke hjemme og toer sine hender mens mannen opplever verden og dyrker maskuline hobbier. Det er forfriskende å lese om kvinner som både kan være opptatt av morsrollen og få et kick ut av rafting i fossestryk, men, kvinnene utfordrer ikke naturkreftene fordi de higer etter nettopp dét, de setter utfor stryk i et håp om å beholde elskeren noen måneder til, mannen har jo klaget over gamle-kjæresten som ikke forstod hans form for fritidsliv må vite! I tekst etter tekst reduseres den moderne kvinnes mulighet til frihet og likevekt til valget om å leve som enslig, å erstatte det tradisjonelle parforhold med et nettverk av nære venner, vi aner et spøkelse fra den tidlige feminismens utopi-tro på det autonome kvinnekollektiv.
Mange, kvinner så vel som menn, har utvilsomt lidd en tilsvarende skjebne, men vi skriver i dag 1995, det er ikke lenger en nyhet at kvinner og menn møtes på likefot, det er heller ingen nyhet at det å kombinere selvstendighet og karrière med et givende familieliv ikke bare er lett, de fleste av oss vet at man ikke blir flinkere til å leve, at man ikke blir mindre følsesmessig sårbar selv om man har utdannelse på høyskolenivå, det kan da ikke være nødvendig å stappe denne visdommen i oss med teskjeer.
Mange vet også at hverken menn eller kvinner som individer er så «kjønnstypiske» som de karakterene vi møter i samlingen. Gjespene trenger seg ytterligere på når man blir servert innsikt som at i møte med den ville naturens skjønnhet så ser man livet i et dypere perspektiv, eller at den villstyrlige mannen egentlig lengter tilbake til morens mage.
Jeg er svak for cowboys er en lettlest bok, skjønt det enkelte ganger virker som om novelleformens rammer har blitt for trange i forhold til mengden handling og refleksjon forfatteren har ønsket å få inn i den, språket blir litt for oppramsende. Enkelte av novellene er skrevet i du-form, hvilket gir et interessant supplement til førstepersonsformen som dominerer samlingen. Et par tekster skiller seg meget positivt ut, bla. gjennom treffende humor og ironi, men det er ikke nok til at samlingen som helhet blir lesverdig.