![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
116 sider
Det norske samlaget
…det som er mennenes lyst, kvinner og atter kvinner. (Fork 2:8b)«Stygg kvinne betalte for sex med mannen». Med denne overskriften tirret Dagbladets Livmor-bilag sine lesere om Bibelens kvinner. Det viste seg at overskriften spilte på fortellingen om Leah og Rakel. Det sier mye om Bibelen at selv Dagbladet ikke trenger å anstrenge seg for å finne materiale som passer til avisens profil.
Bibelens kvinner er en liten oppslagsbok der leseren kan slå opp etter navn for hver kvinneskikkelse som opptrer i Bibelen. Den er også forsynt med et enkelt forord der forfatteren tar høyde for at mange potensielle lesere ikke har kjennskap til Bibelen overhodet.
Bibelens kvinner er mer enn bare enkle gjenfortellinger av de forholdsvis få kvinneskildringene i Bibelen med dertihørende smakfulle og vakkert reproduserte bilder. Jevnt ut over sidene har Veiteberg spredd små faglige bemerkninger om oversettelser, livsvilkår og tradisjoner som gjør boken til et uunnværlig supplement til andre Bibeloppslagsbøker. For eksempel påpeker hun at mens Paulus bruker samme ord for «diakon» om seg selv, mannlige medarbeidere og kvinnen Føbe, blir sistnevnte i oversettelsen til «tjener» mens mennene blir til «forstandere»! Samtidig er gjenfortellingene ofte såpass usjenert subjektive og personlige at boken kan leses som en novellesamling.
Det er allikevel ikke fortellingene som sådan som står i sentrum i Bibelens kvinner, men lesningen av dem. Det finnes intet skarpt skille mellom fortellingene og Veitebergs analyser av dem. Beretningene er prosessert, men forfatteren legger ikke skjul på det. Det er derfor kanskje riktigere å kalle det for handlingsreferater med tilhørende kritikk.
Veiteberg forteller gårsdagens historier med nåtidens øyne. Hun kan ikke anklages for å ha projisert inn kvinnepolitiske tema der disse ikke fantes. Kvinnehistorie kan fort trekkes mellom en ensidig fremstilling av kvinner som ofre på den ene siden, eller forherlige en fiktiv hensvunnet kvinnelig storhetstid på den andre, men denne problemstillingen gjør seg ikke gjeldende i Bibelens kvinner. I sine gjenfortellinger kan Veiteberg neppe sies å være objektiv, men det kan man vel heller ikke hevde om de siste to tusen år med bibelrelatert litteratur - som i all hovedsak har vært forfattet av menn.
Medieoppmerksomheten omkring boken er verdt en studie i seg. Den er i viss grad kjørt frem som «kvinnebok» fremfor «Bibelbok». Her gjør kvinnemediene sin målgruppe en utilgivelig bjørnetjeneste ved å gjøre kvinneforskning til «jenteprat», til et internt anliggende sidestilt med slanketips og intervjuer med spesielt snacksy mannlige fotomodeller. O lede.
Bibelens kvinner er en både lettlest og lærd fremstilling av fortellinger fra Bibelen. Som introduksjon til Bibelen, som «Min første Bibelbok» for voksne gir den selvfølgelig et skjevt inntrykk, men noe annet har heller ikke vært hensikten.