![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Samfunnet har forandret seg vesentlig bare gjennom den tid jeg har sittet ved makten. Mennesker skyter i tiltagende grad hjernen ut på hverandre gatelangs. Stadig flere dør av overdoser. Heroinen er billigere enn noengang. Småbarn kveler hverandre. Politifolk dreper for fote. Ungdom anbringer stadig oftere sprit-tamponger i endetarmen før de går til skolen. «Hit eit steg og dit eit steg», som det heter i den gamle visen. Lærere dreper lærere. Ektefolk parterer hverandre på julekvelden i barnas påsyn. Idrettsfolk sulter seg til døde. Antall selvmord har på årsbasis passert 1000. Alt dette er tendenser vi vanskelig kan leve foruten.
På en dag som denne gjelder det å være oppriktig overfor både en selv og ens omgivelser. Mange av dere har ant det lenge. Derfor tror jeg de fleste vil føle seg lettet og befridd når jeg på vegne av regjeringen konstaterer at vi ikke lenger har bruk for mennesker. Mennesker er avlegs. Vi har skapt et samfunn hvor mennesker hovedsakelig er i veien. Tildels i bokstavelig forstand, med tanke på de mer enn tolv tusen som ble lemlestet og drept på norske veier i 1995. Det er en jevn og fin økning fra ifjor. Som dikteren Thorbjørn Opseth har skrevet i samlingen «Pansergeneral Opel»: Den største børi bær han som inkje har bein og armar og hovud att.
Vi vet alle at det ligger en stor grad av uegennytte i den enkelte overkjørsel. De blir ikke utført i håp om heder og store overskrifter. Som alltid er det de jevne rusmiddelbrukere, horekunder, koneplagere og nabokjerringer som trekker store deler av lasset. En gruppe skiller seg imidlertid ut i positiv forstand, og bør fremheves på en dag som denne. En gruppe tar et særlig ansvar for utviklingen. Det er legene. Som vi vet blir ikke mindre enn 14 000 voksne nordmenn avlivet av medisiner hvert eneste år. Medisiner uegennyttig utskrevet av legene - til alles beste. Påplusset de 16 000 små menneskene som norske leger omsorgfullt avliver hvert år i mors liv, er vi oppe i tredve tusen. Det er, unnskyld uttrykket, søren klype meg mer enn 82 livsavbrudd hver dag. Korrigert for helger, ferie- og fridager klarer legen egenhendig å avlive fem skoleklasser hver dag. Det blir jo hele grender i løpet av bare en uke. Den vanligste livsutgang i Norge er simpelthen legebesøk. Legene avliver nokså nøyaktig halvparten av alle de mennesker som kunne levet her i landet. Det er en fremtidsrettet desimering, men fortsatt er det rom for bedring. Regjeringen registerer med en viss optimisme at 70 prosent av den kvinnelige befolkning i Oslo har fått hjelp av norske leger til å avlive nære slektninger. Hvis Oslo også på dette område kunne bli et mønster for de øvrige landsdeler, kan vi gjøre oss håp om en reell nedgang i ledighetskøen.
Heldigvis har det vært mange og store branner i året som gikk. Faktisk brenner det flere bygninger i Norge enn i noe annet land, sett i lys av folketallet. Dels har det sammenheng med at pyromani er mer utbredt blant nordmenn enn blant andre folkeslag. Dels har det også sammenheng med at hus oppført i efterkrigsårene med fullt overlegg er spesielt brannfarlig konstruert. Særlig gledelig er det å konstatere at såvidt mange branner begynner i takkonstruksjonen, utløst ved kondensasjon og overledning i det elektriske anlegget. Jeg har i lang tid ment å kunne spore en tiltagende tverrpolitisk enighet om at folk gjerne må krepere, bare det skjer på en forskriftsmessig måte. 56 nordmenn mistet sine liv i flammene i året som gikk. Det er slett ikke så verst. Eller for å si det med den nylig avdøde heimstaddikteren Gunnhild Berget:
Eg tenkjer,
no er det noko som hender.
Hels mine granner.
Taket brenner.
Mange klager over at ungdommen setter fyr på stavkirker og andre levninger fra vår kristne fortid. På en dag som denne spør jeg meg selv: Er det ikke nettopp dette vi har savnet hos den oppvoksende slekt? Noe å brenne for! Hvem var det i min ungdom som tok inititativ til å helle bensin på kapellene nattestid. Ingen. Og det til tross for at bensin var langt rimeligere i anskaffelse dengang vi ikke fremstilte bensin selv. Vi må ikke glemme at en vesentlig del av vår velstand er betinget av at mennesker setter fyr på bensin. En av de mange fordelene ved å brenne opp mye bensin samtidig er at klimaet på jorden forandrer seg. På mellomlang sikt vil det kunne gi støtet til en markant produksjonsvekst i landbrukssektoren. Vel så verdifullt er det at vi i mellomtiden må forventes å få en rekke orkaner og flommer. Mange mennesker ble berørt av storflommen på Østlandet ifjor sommer. Folk kom i kontakt med hverandre på en helt ny måte. Flommen ble en døråpner for mange. Som de fleste vet: Naturkatastrofer gir uttelling på bruttonasjonalproduktet. Hvert eneste lite husbankhus som veltet ut i lågen kan avleses som verdiskapning i nasjonalregnskapet. Dette styrker i sin tur kronekursen og vår kredittverdighet. Fra Finansdepartementets side er det blitt innvendt at flere mennesker optimalt sett burde druknet under flommen. Glemmes må det imidlertid ikke at Arbeiderpartiet tradisjonelt har stor oppslutning nettopp i Hedmark. I det hele tatt bør vi legge oss på hjertet at Arbeiderpartiet synes å ha en særlig appell til mennesker som føler at de likevel snart skal dø. Dette må tilltitsmenn og kvinner i partiet vektlegge under planleggingen av de unges oppvekstvilkår. Ingenting styrker regjeringens grunnlag mer enn fornemmelsen av at tiden snart er ute.
Utfra både økonomiske overslag og landskapsarkitektoniske hensyn kan det fastslås at storflommen var en langt mer adekvat tiltakspakke for Mjøs-regionen enn skifestivalen som rammet området forleden vinter. Det er i sannhet ikke lett for regjeringen å finne på tiltak til alle. Naturligvis fikk vi presset en del hengehoder og havrenakker opp av sofaene ved innføringen av våre mange betjente bomstasjoner. Sett med regjeringens øyne er bombetjeningens virksomhet et eksempel på optimal personelldisponering. Her sitter mennesker helt isolert og alene i grimme stålkasser og krever inn penger for staten, mens de langsomt kullosforgiftes og jordfestes i god tid før inntrådt pensjonsalder. På denne bakgrunn, og som følge av at bomstasjonene til alt hell ikke har medført noen nedgang i biltrafikken, har vi vurdert å innføre flere lag av bomringer. I tillegg til dette kan vi i år som i fjor glede oss over en markant økning i tilstrømmingen til våre psykiatriske institusjoner. Erfaring har lært oss at det er mye enklere å bringe dissidenter og opposisjonelle til taushet ad psykiatrisk vei enn gjennom fengselsvesenet. Kapasiteten i det psykiske helsevern er de senere årene dessuten blitt vesentlig styrket som følge av at de fleste åndssvake og vanskapte nå blir effektivt utryddet ved våre fylkessykehus.
Med disse ord i tankene, og med tanke på alle de forplantningsmodne nordmenn som snart skal sendes til soldattjeneste i Bosnia, på bekostning av hungerslidende mennesker over den ganske verden, vil jeg sende en særlig hilsen til nabokjerringer landet rundt, og innstendig be dem slå følge på reisen. Et unntak gjelder for legeutdannede nabokjerringer, som vi i høyeste grad har bruk for her hjemme.
Et rått nytt år ønskes dere alle.