USAs neste president?

Bob Dole er i øyeblikket favoritt til å bli republikansk presidentkandidat. Kanskje kan han også bli valgt i november 1996. Men hvem er han og hva slags president vil han bli?

Hvem er så denne Bob Dole? Ved første øyekast er han så nær den amerikanske helten det er mulig å komme. Født blant bølgende hveteåkre i hjertet av USA, barn av hardt arbeidende foreldre fra den laverere middelklasse. Deretter ble han alvorlig såret under annen verdenskrig og tilbrakte over tre år på sykehus. Fortsatt bærer han dette med seg i form av en lam høyrearm, et handicap han med lang trening har gjort sitt beste for å skjule. Etter rekonvalesensen startet han sin politiske karriere i hjemstaten Kansas som statsadvokat.

Bitter og aggressiv. Her er det imidlertid bildet av den amerikanske helten begynner å gråne. Som politiker har han båret med seg litt for mye bitterhet til at det rimer med bildet. Etter å ha blitt valgt til representantenes hus i 1960 og til senatet i 1968 ble han i 1976 republikansk visepresident-kandidat i spann med Gerald Ford. Under denne valgkampen fikk han et rykte som en i overkant agressiv politiker med liten respekt for fakta. Av mange kommentatorer ble han ilagt ansvaret for at Ford knepent tapte for Carter ved dette valget.

Som visepresidentkandidat ved forrige valg var han en opplagt presidentkandidat før valget i 1980. Her nådde han imidlertid ikke opp i de republikanske primærvalgene. Langt bedre figur gjorde han da han stilte opp mot Bush i primærvalgene i 1988. Bare en skitten valgkamp fra Bush' side - en forsmak på hva han senere skulle bruke mot Dukakis - gjorde at ikke Dole ble republikanernes presidentkandidat. På bakgrunn av denne historien føler Dole seg i dag berettiget til å bli republikansk presidentkandidat. Også hans motto for valgkampen gjenspeiler dette: «En siste oppgave for generasjonen fra annen verdenskrig».

Ingen sterk ideolog. Alt dette sier imidlertid lite om mennesket Dole og om hva slags president han vil komme til å bli. Her er det to karaktertrekk som er mest talende. For det første er Dole ingen politiker med sterke personlige overbevisninger. Selv om han i disse dager legger seg nær opp til den sterke høyrefløyen i det republikanske partiet, tyder alt på at dette er et valgtaktisk trekk og ikke bunner i personlig overbevisning. Det område han mest konsistent har vist sin overbevisning på er når det gjelder budsjettunderskuddet. Helt fra han ankom den nasjonale politikken i 1960 har han stemt mot forslag om å øke sosiale utgifter. Her kan vi forvente at han som president vil sette inn sine største krefter. Jevnt over er imidlertid Dole kjent som en kompromisspolitiker. Gjennom to perioder som majoritetsleder i Senatet har han ytterligere fått perfeksjonert sin evne til å få i land kompromisser.

Ensom ulv. Den siden av Dole som gjør mange skeptiske er at han er regnet som en ensom ulv. Selv om hans stab oppfattes som dyktig er han lite kjent for å lytte til råd. I følge ham selv er bare Bob Dole i stand til å fatte kritiske avgjørelser. I et eventuelt presidentembete, der evnen til plukke ut gode medarbeidere og delegere myndighet til disse vil være av avgjørende betydning, vil dette være en klar svakhet. Akkurat her er det mange som vil trekke paralleller til tidligere president Nixon. Også han var en politiker uten et sterkt ideologisk fundament, og karakterisert som en ensom ulv. Dessuten bar han, som Dole i seg en sterk bitterhet over at han følte livet hadde gått ham imot. Alle vet vi hvordan dette endte Nixons presidentperiode, mange frykter at en president Dole vil kunne komme opp i et liknende uføre

KRISTIAN ELSTER

Artikkel automatisk generert, 03/01-96, kl. 23.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Schibsted Nett AS.