Jazzens barnebarn

[[Eth]] Alle former for amerikansk musikk stammer fra sort kultur, sier The Roots. Deres egen tolkning av sitt musikalske opphav er å trekke en tredve år gammel rap-tradisjon tilbake til sine røtter i jazz. Røtter som er eldre enn rock'n'roll. Av Didrik Søderlind.

Som med all rock har den nesten uunngåelige sammenhengen mellom det å være etablert og det å stagnere vært en fare. Behovet for bevegelse har meldt seg. En retning som har blitt stadig viktigere, både kunstnerisk og kommersielt, er fusjonen mellom jazz og rap representert av artister som Guru og Us 3. Ved å blande inn samples fra jazzplater og opptredener med «ekte» instrumenter trekkes trådene langt tilbake i musikkhistorien. Endog Miles Davis har blitt en del av denne trenden, skjønt posthumt.

En av de gruppene som har rendyrket denne trenden er Philadelphia-gruppen The Roots. Bandet opptrer gjerne fullstendig akustisk, med trommer, ståbass og orgel. I likhet med så mye annen av det sene tyvende århundrets populærmusikk er musikken nesten utelukkende rytmikk (i rap brukes selv stemmen som rytmeinstrument), men det akustiske lydbildet gir musikken et varmt, humant preg. Gjestemusikere på trompet og saksofon fyller ut med detaljer og improvisasjoner som bryter ned veggen mellom jazz og hip hop. I partiene uten rap, der instrumentene taler for seg eller stemmene glir over i sang, forsvinner båseskillet helt. The Roots opptrådte i slutten av året som gikk på Head On i Oslo. For anledningen var bandet forsterket av gjestemusikere som har spilt sammen med musikere som Coolio, Brand New Heavies og Stevie Wonder)

I den anledning snakket Sonisk Scene med Roots' jetsyke trommeslager med det fargerike scenenavnet BROtheR.

[[Eth]] Hva er sammenhengen mellom jazz og hip hop?

[[Eth]] Det er en kontinuitet fra King Oliver på 20-tallet til de store høyttalerne og platespillere i Bronx på 70-tallet. Jazz har en viss lingo: «Cool», «hip», hva du nå velger å kalle det. Jazz har sin egen dansestil, sin egen kunstform, sin egen måte å synge på og så videre. Hip hop har sin egen kunst i form av graffiti, musikk og rap.

Begge representerer den samme kulturen.

[[Eth]] Når dere opptrer, hvor stort rom levner dere for improvisasjon?

[[Eth]] Vi improviserer ustanselig, og gjør aldri den samme konserten to ganger. Selv om vi spiller det samme settet med de samme sangene, forandrer vi dem alltid. Ikke minst fordi vi gjør feil! sier BROtheR med en kraftig latter.

[[Eth]] I musikken koker ofte forskjellen på mennesker og maskiner ned til at mennesker gjør mer sjarmerende feil. Slår man en trommeslag feil er det bare søtt, men slår trommemaskinen seg vrang kan hele konserten gå fløyten.

Når Gang Starr opptrådte live på Madison Square Garden insisterte deres DJ på å bruke platespillere i stedet for DAT-lydbånd, som er det vanligste å bruke til kompet nå for tiden. Stiften begynte å hoppe, men hoppet på en måte som gjorde at Guru kunne bruke det i sin rap. Det er denslags feil jeg vil ha!

[[Eth]] At dere gjør alt live gir et unikt lydbilde, men fordi musikken er så gjentagende demonstrerer den ironisk nok det praktiske med å sample ting og legge dem i loops…

[[Eth]] Det er derfor vi aldri lar fire takter være åpne på platene våre. Vi har alltid noe som bryter med den rene trommerytmen. Det er en bevisst strategi for at folk ikke skal sample rytmene våre.

[[Eth]] Kan dere se andre artister bevege seg i samme retning som dere?

- Det kan jeg egentlig ikke svare på. Jeg ser en viss bevegelse, men ingen som arbeider på samme måte som oss. Det kan ta årevis. Vi er såpass foran markedet at jeg ikke tror særlig mange forstår hva vi holder på med ennå. Allikevel er vi er nødt til å utvikle oss. Når du har spilt trommer i tyve år har du det i lomma, og du har råd til noe ekstra.

The Roots tilhører den afrosentriske delen av den sorte kulturen i Statene. Dette betyr å sette den afro-amerikanske kulturen i sentrum for å motarbeide det Malcolm X kalte «slavelenker som har flyttet seg til hodene».

[[Eth]] Det er naturlig for oss å være afrosentriske. Vi representerer hip hop-kulturen, selv om mange ser oss som en ren jazzgruppe. Våre røtter er hip hop; breakdancing, DJing, rapping, folkene i South Bronx som startet alt dette og ikke en gang hadde en platekontrakt. Vi vil hedre disse menneskene, for å gi folk bevissthet om hvor hiphopen startet.

[[Eth]] Hip hop er ikke musikk, det er en kultur som er veldig viktig. Rap er de sortes CNN. Det politiske klimaet i USA er fremdeles slik at mye feies under teppet, og eurosentrisitet er et stort problem. Som sort kan du ikke komme deg noe sted økonomisk eller karrieremessig uten å gi opp mye av din identitet. Hvis du gjør opprør mot dette har du FBI etter deg døgnet rundt.

Alle former for amerikansk musikk stammer fra sort kultur. Jazz, rock'n'roll, blues, country; alt dette var inspirert av afrikansk-amerikanere.

[[Eth]] Jeg skal ikke påstå at du tar feil, det er jo viktig selv i moderne klassiske komponister som Philip Glass og Steve Reich…

[[Eth]] Beethoven var halvt sort og halvt tysk, selv om historiebøkene ikke lar deg se det, fortsetter BROtheR og henviser til den kontroversielle sorte forleggeren Harry Allen, nær samarbeidspartner med en gang like omstridte Public Enemy, som kilde. Men om tvilsom argumentasjon kan senke det politiske seriøsitetsnivået, leverer The Roots et av de beste bevisene på at hip hop er en kultur med en tradisjon og fortid som forlengst har passert rocken i kronologisk alder.

The Roots: Do you want more? BMG/Geffen

The Roots: Jazz-rap med røtter. BROtheR nummer to fra høyre.

Artikkel automatisk generert, 03/01-96, kl. 23.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Schibsted Nett AS.