LEDER Herlige tider

Aftenposten kan også fortelle - gjennom en heller obskur meningsmåling i regi av Opinion - at nordmenn er et lykkelig folkeferd, og at kvinner (selvsagt) er lykkeligere enn menn. Det hele er svært vakkert.

Med andre ord skulle mye allerede være i orden for det neste året, og derfor kan man like godt svinge seg lengre inn i fremtiden. Der venter nemlig ennå lykkeligere tilstander. De neste 20 årene vil være de feteste i norsk historie, kanskje noensinne. Årsaken er de enorme mengdene av olje og gass vi pumper opp hvert eneste år. Mer enn 1/3 del av landets inntekter kommer fra disse kildene, og gjør at systemet kan smøres - slik at den smertene de fleste andre europeiske land nå opplever i form av stor arbeidsløshet og lavere levestandard utsettes en del år.

Den stadig tøffere globale økonomien gjør seg merkbar i klassiske europeiske velferdsstater som Frankrike og Italia, og har allerede - parret med banal Thacherisme - ruinert et land som Storbritannia.

Korea, Indonesia, Malaysia, Taiwan, Singapore, Thailand, og etterhvert også Kina og India følger alle tilnærmet samme modell, den japanske. Den består i korthet at man satser på å oppnå økonomisk vekst ved å produsere forbruksartikler som forbrukerelektronikk, biler, og PC'er for eksport.

I og med at utdannelsesnivået i f.eks. Korea er høyere enn i en rekke europeiske land, og lønningene lavere, blir konkurransen forholdsvis rå. Den offentlige sektorens andel i disse landene er også mer begrenset, og følgelig trenger heller skattenivået være så høyt, noe som gjør at lønningene kan være ganske lave uten at levestandarden blir tilsvarende lav.

Når nå arbeidsløsheten ligger mellom 10 og 20 prosent i en rekke europeiske land og store befolkningsgrupper har gått kraftig ned i levestandard de siste 20 årene, er det et direkte resultat av de asiatiske økonomienes voldsomme vekst.

Det sies at det 21 århundre vil tilhøre Asia, slik det 19. tilhørte Europa, og det 20, USA. Den spådommen er ikke spesielt dristig. Allerede i dag bor halvparten av verdensbefolkning i Asia, og i motsetning til i Sør- og Mellom-Amerika og Afrika, så er situasjon preget av en form for harmoni og fred, i det minste relativt sett.

Hungersnød og kriger tilhører sjeldenhetene, og den åpenbare økonomiske suksessen gjør at Sørøst-Asia er på vei til å sette standarden for hvordan økonomisk poltikk skal drives.

I lys av denne utviklingen er det åpenbart at Europa trenger nye ideer og nye perspektiver på velferdsstaten.

Å skulle tilpasse seg f.eks. Sør-Korea vil si å fjerne sosiale ordninger som sykelønnsordninger, arbeidsløshetstrygd, svangerskapspermisjon med lønn etc.

Sør-Korea har valgt å satse på at full sysselsetting og en gammeldags familiestruktur skal ta seg av alle.

I våre øyne er dette et meget røft system, og umiddelbart synes vi det lyder avskyelig. Spørsmålet er imidlertid hva vi gjør om 20 år - hvis det blir så lenge til oljen faller i pris -; tilpasser vi oss eller velger vi den franske modellen: lar 1/3 falle utenfor systemet og overøser de som er innenfor med flotte velferdsgoder som gratis babysvømming og doktoroverflod.

I vårt kjære land har vi et departement som heter Næring, olje og Energidepartementet, forkortet til NOE (ganske subtilt!) som tar seg av landets fremtidige industrielle utvikling. Hittil har de konsentrert seg om bunnen av Norskehavet, og i et kortsiktig perspektiv har det vært en meget vellykket strategi.

Spørsmålet er om det er noen som synes det i 2014.

Det er ikke forunderlig at vi har en regjering som lar seg bestikke av landets naturressurser. I en viss form er det meget logisk at vi rett og slett utsetter smerten så lenge i kan.

Det er i et hele tatt en form for fullstendig enighet i dette landet om at vi skal forsette som vi stevner. Problemet er imidlertid at det er dumt.

edh

Artikkel automatisk generert, 03/01-96, kl. 23.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Schibsted Nett AS.