BOK Magnar Johnsgaard: Svart regn 415 sider Cappelen

Lang og hard

Det kan se ut som om Conan og vennene hans jobber på plattform i Nordsjøen

Johnsgaard har lagt handlingen til en prøveborings-plattform i pionértiden, på den tiden da man ennå ikke visste om det var grunnlag for utvinning av olje i Nordsjøen. Det var harde forhold, sikkerheten var det ikke så nøye med, enten var du tøff nok til å henge med, eller så var det første helikopter tilbake til fastlandet.

På plattformene er det lover hentet fra dyreverdenen som gjelder, de som er ferskest blir dogget rundt mens de håper at de blir lagt merke til av sjefene, for det er bare en måte å stige i gradene på - jobbe seg oppover. Til lete-riggen Ocean Star kommer Sjur Willy og Tengs, to unge karer uten utdannelse med ungdommelig pågangsmot. De begynner som roustabouter, de er «ingenting og kunne settes til alt.»

Noen særlig bakgrunn for karakterene skisses det ikke opp, men Sjur Willy skal visstnok ha jobbet på en bensinstasjon, og anser seg derfor som rimelig kvalifisert. På Ocean Stars begrensede areale er det hard kniving mellom individene, sjefene er temmelig militante, og nykomlingene har voldsom respekt for alle.

Forfatter Johnsgaard tar leseren med til en setting som er myteomspunnet, hvor mennene er muskuløse, skitne, røyker rullings og prater om puling. De som prøver å ymte frempå med at arbeidsforholdene er under enhver kritikk blir sett på som homoer eller kommunister. Sjur Willy og Tengs lar seg ikke stoppe om de må jobbe en uke i strekk, de er da skikkelige mannfolk!

Ja, de er i det hele tatt en ganske patetisk forsamling, uten at det er grunn til å tro at at det ikke stemmer med virkeligheten, Johnsgaard selv har ti års yrkeserfaring fra ulike installsjoner i Nordsjøen, boken spenner over en tiårsperiode.

Tematisk sett er boken spennende, de færreste kjenner miljøet som beskrives, samtidig har arbeidet til disse menneskene hatt stor betydning for ettertiden. Det bare det at boken er så altfor lang, og de dramatiske hendelsene som skal holde interessen oppe er ganske selvsagte hvis man husker litt oljehistorie. Samtidig utvikler ikke karakterene seg nevneverdig, dermed må handlingen hele tiden tilføre noe av interesse, og det gjør den ikke. Det blir altfor mye tværing med hvor barske - og idiotiske - mennene på Ocean Star er, og et par av episodene faller litt gjennom den ellers så realistiske rammen.

Når de første 350 sidene ikke byr på noen særlig utvikling, stopper boken opp etter at rammen og karakterene er presentert, for så å ta seg sammen de siste femti sidene. Hadde boken vært frisert ned en smule, kunne den blitt knallbra, slik den fremstår nå er det altfor mange gjesp underveis.

MORTEN ABRAHAMSEN

Svart regn: Macho-menn og sort gull.

Artikkel automatisk generert, 22/12-95, kl. 13.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Schibsted Nett AS.