BOK Erling Fossen:, Marx i Cyberspace Tiden

yggmarxrefleks

Erling Fossen vil oppdatere Marx, men går seg vill og snubler i for store sko.

Alt som er analogt og solid i den vestlige verden digitaliseres og blir til sirkulerende objekter i cyberspace. Bit er den minste byggesten i cyberspace. Det øvrige byggematerialet er datamaskiner, programvare og telenett.

I boken Marx i Cyberspace forsøker Erling Fossen å oppdatere Marx i en global virtuell verden. Produksjon av bits og elektroner er det sentrale i informasjonssamfunnet. Dette er hovedtesen i boken. Det politiske systemet som er utviklet av industrikapitalismen kritiseres for å fremme snevre nasjonale- og distriktsorienterte interesser. Fossen argumenterer for en ny global verdensorden hvor byen og virtuelle bedrifter er grunnlaget.  være global er å være kompatibel og åpen. I hans fremtidsvisjon har informasjonsteknologien skapt et nytt offentlig rom der alle kan delta i et direkte demokrati.

Moderniseringen har løsrevet menneskene mer og mer fra territoriet. De blir trukket til energi- og kraftfeltene i byene. Byen erstatter religionen som arena for det sakrale. Byen er den eneste enhet som er i stand til å transformere samfunnet, skriver Fossen. Han advarer mot tribalisering og regionalisering knyttet til en oppblomstring av nye nasjoner i Europa og Russland. Med revolusjonær romantisk glød hylles byen som en fremstidsbase for mobiliteten og det virtuelle arbeidet i Nettet. Boken er derfor den perfekte julegave til alle som lider av teknologi-angst med by-fiendtlighet og distriktsvennlighet.

Byens muligheter presenteres velformulert, men god penn dekker ikke over manglende innsikt i det virtuelle. Bokens omgang med Marx utløser en serie ryggmarxreflekser hos en gammel kapitallogiker. Det er blitt mote å juge på seg store filosofer for å reklamere for store fortellinger. I boken flyter alt hos Marx sammen i en tynn suppe. Fossen forsyner seg tilfeldig fra Marx' teoriutvikling: Den unge humanistiske Marx med ÇDe økonomisk-filosofiske manuskripterÈ med kritikk av fremmedgjøring. Den historisk materialistiske Marx. Den modne Marx med hovedverket Kapitalen.

Utfra Marx og nyere Marx-forskning [[Eth]] og det kunne vært et spennende prosjekt [[Eth]] ville det være mulig å analysere industrikapitalismens slutt og informasjonssamfunnets begynnelse. Marx' skarpe kritikk av datidens sosialøkonomi kombinert med detaljert innsikt i teknologi var essensen i hans modernitetskritikk. Kapitalens logikk slik Marx viser det, går nemlig utover det lokale, regionale, nasjonale. Fossens upresise og tilfeldige bruk av Marx parkerer ufortjent den gamle på historiens søpleplass. Fossen skriver f.eks. at kapital er adskilt fra kunnskap: ÇKapital er fremdeles viktig, selv om kunnskap er blitt en konkurerende produksjonsfaktorÈ. I ÇResultater av den umiddelbare produksjonsprosessÈ (1863-65), skrevet mellom Kapitalens 1. og 2. bind, trekker Marx nettopp inn vitenskap og kunnskap under kapitalens reelle subsumsjon av arbeidet.

Kapitalens iboende tendens er å spre seg. Flere og flere områder trekkes inn i kapitalens kretsløp. Dette har flere nyere marxister pekt på: Poster i The Mode of Information, Lash and Urry i Economies of Signs and Space osv.

I tredje bind av Kapitalen kritisererer Marx vulgærøkonomene fordi de såvidt har nådd de borgerlige forestillingers rasjonalitet. De fortolker, systematiserer og forsvarer forestillinger som dyrkes av produksjonens agenter. I et slikt perspektiv blir Fossen en talsmann for små og mellomstore databedrifter: ÇMottoet for arbeidet i den virtuelle bedriften er arbeid som en erkjennelsesprosessÈ. ÇDet viktigste i begrepet «virtuell bedrift» er at man kan kommunisere effektivt uten å være ansikt til ansiktÈ. Dessuten er: Çde virtuelle bedriftene farlige for de politiske myndigheter i nasjonalstatenÈ.

Oslonett (nå oppkjøpt av Schibstedt) er i boken et eksempel på den perfekte virtuelle bedrift: Få ansatte med høy kompetanse med utspring i et universitetsmiljø. I virtuelle bedrifter er det gøy å jobbe og alle er likeverdige. ÇMan arbeider så lenge man trives med noeÈ. Fossen fremmer en produktivistisk model og arbeidsfetisjisme og forklarer aldri hvorfor virtuelle bedrifter hever seg over kapitalen.

Når Fossen skriver om informasjonsteknologi handler det om Nettet eller mindre virtuelle bedrifter. Han skriver ikke om hvordan informasjonsteknologi inngår i store globale bedrifters produksjon og distrubusjon. Her glemmer Fossen sine ønsker om å blåse liv i Marx. I hans virtuelle populisme passer det ikke inn at IBM, Digital, Apple lenge har vært basert på bruk av elektronisk post og avansert gruppevare.

Bologna er ifølge Fossen det stedet (!) som har kommet lengst med å lage et digitalt demokrati fordi 1000 mennesker (av en befolkning på 400 000) har Internet-tilgang og kan delta i debatt med kommunalt ansatte. Det er vel tvilsomt om datanett kan rehabilitere italiensk politikk. De fleste italienere har forlengst og med rette gitt blaffen i tradisjonell politikk.

Skal man bruke begrepet «rom» om den elektroniske plassen, må man illudere en romfølelse, forlanger Fossen. Helst en konkret virtuell virkelighet med grafiske symboler som kan simulere byens fysiske orienteringpunkter. Bare en slik romstruktur gjør at vi kan oppføre oss som fornuftige borgere, påstår han.

Et annet sted heter det at cafeene blir samlingspunkter. Dette hevdes på grunnlag av at det finnes noen få cafeer i noen større byer som tilbyr Internett-tilgang. Samtidig hyller boken et elektronisk ikke-lokalt agora, men det skal være noe som er mest mulig likt tradisjonelle offentlig lokaliserbare rom. Det er nettopp det ikke-lokale som er det nye med de virtuelle globale nettene. Fossen tør ikke gå inn i drøfting av det virtuelle.

I følge Fossen må vi Çkvitte oss med redselen for endringÈ, og universitetenes progressive rolle må fremelskes. Han underbygger dette med følgende eksempel: Allerede i fjor høst holdt MIT en virtuell forelesningsserie hvor studenter kunne delta over nettet. Tilsvarende kurs forberedes nå ved flere universiteter, bl.a. Universitetet i Oslo. Her dokumenterer Fossen en mangel på kunnskap om bruk av datamaskiner i undervisning: Allerede i tidlig på 80-tallet startet de første forsøkene med dataformidlet kommunikasjon i fjernundervisning. Fra 1982-91 drev Western Behaviorial Sciences Institute undervisning basert på datakommunikasjon. Siden har en rekke amerikanske universiteter drevet slik undervisning. I Norge startet virtuelle høyskoler med NKI i 1987 og NKS i 1988/89 (i samarbeid med UiO)! Virtuell fjernundervisning er inngående beskrevet i et rekke bøker og i norske offentlige utredninger.

Fossen har tatt på seg alt for store sko, og snubler for mange ganger på veien gjennom Marx og det virtuelle. Heldigvis klarer han å gå til fremtidens by.

MORTEN SøBY

Karl Marx på nettet: «Kapitalen går utover det lokale, nasjonale og regionale.» Ill. Lasse Kolsrud.

Artikkel automatisk generert, 22/12-95, kl. 13.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Schibsted Nett AS.