BILLEDKUNST Ole Jørgen Ness, «3 år»
Herslebsgate 10
til 5. januar

Bursdagskalas i Herslebsgate

Etter tre års drift viser Ole Jørgen Ness egne arbeider i Herslebsgate 10, parallelt med «museet» Memoriam Genius Samling i fjerde etage som viser et retrospektivt utvalg av kunstnerens arbeider. Herslebsgate 10 er blitt symbolet på et veiskille mellom generasjonene i norsk kunstliv.

AV ANDERS EIEBAKKE

Da Ness åpnet Juleutstilling i galleriet i desember 1992, var det i en situasjon der yngre kunstnere eksperimenterte med egne visningslokaler, fortrinnsvis i leiligheter, og under «alternativ galleri» - flagget: Som Artists« Space, kunstnerstyrt og uavhengig av økonomiske interesser, etablert på bakgrunn av et ønske om å føre fram kunst som ikke hadde rom i det eksisterende formidlingsapparatet. I Norge har de «alternative» galleriene ikke representert politisk kritikk som de illegale «galleriene» gjorde i øst - og kunsten i galleriene har definitivt vært annerledes enn vestlig institusjonskritikk og «uavhengige» 60-70 talls bevegelser som konseptkunst, mail-art, activist-art, og for eksempel situasjonistene.

I dag, tre år etter at det første uavhengige galleriet med kontinuerlig drift oppstod på østkanten i Oslo, finnes det lignende gallerier som Struts,

Nebb-X, Leirfallsgt. 10, G.U.N. og 201165. Bergen har Galleri Otto Plonk, Trondheim har Galleri M/ Balkong. Sammen med Unge Kunstneres Samfund utgjør disse galleriene et slags nettverk for unge kunstnere, - ikke bare i Norge, men de inngår etterhvert i en nordisk sammenheng. På begynnelsen av nitti-tallet oppfattet unge kunstnere Norge som «bare kjipt» - de etablerte galleriene og det kunstnerstyrte formidlingsapparatet var kontrollert av en generasjon med et annet språk og erfaringer.

Kø-kultur

Istedenfor å forsøke å ta over de eksisterende institusjonene fikk energien blant folk fra Statens Kunstakademi utløp i tilskudd til disse rommene: Selvtilliten hos unge kunstnere førte dem ut av «kø-kulturen» og inn i en forpliktende egen-aktivitet. I dag har Herslebsgate 10 sin 28. utstilling, og galleriet har grunn til å feire - både som en katalysator for aktivitet og bevegelse, og med henblikk på flere av utstillingene som har blitt vist der. I et belastet område av Oslo, der myndighetene mer eller mindre bevisst har skapt en ghetto av arbeiderklasse-innvandrere og nordmenn, har galleriet hatt interessante kommentarer til bydelens politiske problemer. Ketil Nergaards slør, der han skapte et rom for flere kulturer, eller Tina Buddebergs Fri Sone kan være eksempler på galleriets kontakt med det problematiske virkelighets-bildet i Oslo på nittitallet. Sistnevnte utstilling besto av det eksisterende galleri-rommet uten frontvinduet mot gata, men med en koffert plassert i det åpne rommet. Dagen etter åpningen fant galleristen en blodig sprøyte satt i veggen, og mens han satt på bakrommet, forsvant kofferten.

Lånekassen

De siste ti månedene har Ness hatt en Kaja-stilling som har gjort driften enklere. Økonomien til galleriet har hele tiden vært avhengig av stipendier og tilfeldigheter. I «museet» i leiligheten i 4. etage er førti arbeider nettopp billedgjøringen av de økonomiske forutsetningene til Ness: Han krever å kunne betjene gjelden til Statens Lånekasse for Utdanning på 518.000 med arbeider som er «materialiseringen» av pengene. 12 barne- og ungdomsverk skal representere renters rente, mens et portrett av moren, malt av faren da Ness ble født, skal dekke komplett rente. 27 arbeider han laget i studietiden på Kunst og Håndverksskolen og Akademiet er i følge kunstneren tilsvarende selve lånet. Kunstnerens forslag er å la Lånekassa få bildene, eventuelt kan Ness tenke seg en ordning der han viser bildene vederlagsfritt, mot at Lånekassa betaler husleie. Uansett vil Lånekassa tape på å ikke akseptere forslaget, i og med at samlingen vil øke i pris parallelt med renteøkningen - bildene er det eneste Ness ønsker å betale lånet med, bildene er lånet.

Selvopptatt?

Framtiden til Herslebsgate 10 er usikker. Ness og hans 9 psevdonymer - Jøgen Jøgner Nexi, Yon Egil Askeir, Georg Jørgens, Norvald Braathen, Jakob Uhrman, Anima Narcis, og Nemo er blitt etablerte i den norske kunstverdenen. Kritiske røster mener prosjektet med alter egos er en blindvei, og at han repeterer seg selv. Da Unge Kunstneres Samfund innstilte samtlige psevdonymer til Nasjonal Jury (juryen til Høstutstillingen), kom reaksjonene. «Selvopptatthet» var også en reaksjon da han publiserte et intervju med seg selv i UKS-Forum, og en lengre presentasjon av sitt eget galleri. Uansett har Ness presentert mange andre enn seg selv, og bidratt til en vesentlig strøm av informasjon og utveksling av ideer og billedkunst i Norge.

Ole Jørgen Ness: Ness har presentert mange fler enn seg selv og sine alter egos. Her installasjonsbilde fra Memorian Genius samlinger

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Teasers | Perspektiv | Aktuelt | Kritikk ]