![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
BOK Arne Engelstad, Den forføreriske filmen, Om bruk av film i norskfaget
Landslaget for norskundervisning/
Cappelen Akademisk forlag
160s
Landslaget for norskundervisningen, av alle, står bak utgivelsen av kanskje en av de beste filmteoretiske bøkene på norsk noensinne.Bak et slurvete omslag og det noe usexy Landslaget for norskundervisning er Den forføreriske filmen en uvanlig flott innføring i filmteori. I utgangspunktet er boken egentlig et forlenget essay om bruken av film i norskundervisningen på skolen, hvori opptatt arbeidsoppgaver og tips til kollegaer. Denne spesialiserte vinklingen har gitt bokens innhold et snitt som gjør den interessant og lett tilgjengelig også for lesere som ikke nærer filmteoretiske ambisjoner, eller som under ingen omstendighet ønsker å bli norsklærere. Den forføreriske filmen er intet halvhjertet alibi for å vise film i klassen og dermed kjøpe seg et par timer velfortjent ro. Sammenligningen mellom grep og knep i vekselsvis litteraturen og filmen burde gavne interessen for begge kunstarter hos skoleelever, dersom det presenteres slik det gjøres i denne boken.
Engelstad kan film. Han har kjenner ikke bare klassikerene, men refererer også til en rekke ferske produksjoner. Han er rask til å se forbindelse mellom for eksempel Før regnet faller på den ene siden og Pulp Fiction på den andre, der mange ikke ville se annet enn makedonsk politikk stilt opp mot banal amerikansk voldsforherligelse.
Altomfattende bøker om filmteori egner seg sjeldent som annet enn oppslagsbøker. Ved å sirkle inn et såpass snevert emne som hvordan man kan la film og litteratur berike hverandre i en undervisningssammenheng, får materialet en naturlig avgrensning. I sin tur gjør dette at Den forføreriske filmen lett kan leses fra ende til annen.
I tillegg til å tilgjengeliggjøre begrep som «Verfremdung» og «Aristotelisk fortelling» for selv de mest tungnemme elever (og deres lærere) er Den forføreriske filmen krydret med gode forslag til kunnskapsbearbeidelse. Hvordan kunne man fortelle Bukkene Bruse fra trollets synspunkt? Hvordan ville man kunne forvandle Meryl Streep til heltinne i Kramer vs. Kramer? Voila: metodene er ikke ulike, og således utrustes blomsten av Norges barn med kunnskap om både litterære og filmtekniske begrep.
Nettopp her ligger misjonen til forfatteren. Skoleelever må lære seg å demontere alle inntrykk de utsettes for dersom de ikke skal blir viljeløse og lettmanipulerte underholdningsforbrukere. Denne prektige målsetningen burde være innen rekkevidde for lærere med Den forføreriske filmen i hånden.
Og for alle vanlige kinogjengere.