BOK Filmen i Norge, Norske kinofilmer gjennom 100 år
525 sider,
Det norske filminstuttet/ Ad Notam Gyldendal
Norsk kulturhistorie er ensbetydende med norsk filmhistorie, og nå kan du ta en tur til bokhandleren. Der finner du nemlig det omfattende verket Filmen i Norge med undertittelen «Norske kinofilmer gjennom hundre år», altså gjennom hele vår nyere historie.Filmen kom til Norge allerede i april 1896, bare noen måneder etter at de franske brødrene Lumière hadde arrangert sin berømte filmforestilling i Paris. Vi var de første i Skandinavia som ble tilbudt et program med hele ni filmer, og som fikk se levende bilder på lerretet.
I Filmen i Norge får du vår filmhistorie, klart og greit fortalt; du får den som en oversiktshistorie, uten anekdoter, uten påtrengende meninger, og de 525 sidene boken omfatter byr på registre over norske regissører, skuespillere og kanskje det viktigste, nemlig alle norske kinofilmer fra 1908 frem til i dag. Det leksikalske arbeidet som ligger til grunn for boken er svært krevende, og virker feilfritt slik filmografiredaktørene Øivind Hanche og Trond Olav Svendsen presenterer materialet sitt, og det utgjør sikkert nitti prosent av boken, så man kan jo spørre seg hva de andre redaktørene av boken egentlig har redigert.
For meg er noe av det mest interessante med Filmen i Norge at jeg kan gjenlese noe av det mine filmkritiker-forgjengere har bemerket til norske filmer; Arne Hestenes, Einar Diesen og mange andre. Det er et kresent utvalg redaktøren har gjort, et utvalg som viser motsetningene i kritkeroppfattelsen av filmene. Tror du norsk film alltid har vært bare sorgen, så motbeviser denne viktige boken det uten videre, og vil du vite hva norsk film bygger på har du ingen annen utvei enn å anskaffe deg Filmen i Norge - et sobert om enn litt begrenset kulturhistorisk dokument fra vårt eget århundre som inneholder våre felles minner, riktig et norsk familiealbum alle kan kjenne seg hjemme i. Når jeg sier litt begrenset mener jeg med det å etterlyse dyptpløyende essays med ulike deler av den norske filmhistorien som tema, men jeg er samtidig fullstendig klar over at et slikt krav ville sprengt alle rammer for et ettbinds verk som Filmen i Norge nå er blitt. Boken er gjennomillustrert med aktuelle bilder fra filmproduksjonene, noen av bildene har vi kanskje sett vel mange ganger, men la gå, de gir likevel et fint visuelt bilde av den skiftende estetikken i vårt eget århundre. Arne Skouen har skrevet forordet; artiklene som redaktørene har penneført handler om den norske filmens pionertid, nasjonalt gjennombrudd og gullalder; om okkupasjonen; om utviklingen fra Shetlandsgjengen til Olsenbanden. Dessuten får du en oversikt over kinofilmens tekniske utvikling. Listen over de 568 norske filmene som er med i boken går helt frem til den underfundige Eggs, som jo hadde premiere i Cannes-festivalen tidligere i år. Oppdatert, med andre ord.
Det imponerende arbeidet som ligger bak Filmen i Norge gjør boken usedvanlig informativ, oversiktlig og dermed svært velkommen hos alle filminteresserte, men jeg tror nå boken bør innlemmes i enhver leksikonelskende nordmanns bibliotek, filminteressert eller ikke.