FILM Kvinne med slips (Gazon Maudit) Regi: Josianne Balasko Frankrike 1994

Ingen kur for frankofobi

Det er sagt før: franskmenn er morsomme, komedier er morsomme og sex er morsomt. Men franske sex-komedier er ikke morsomme.

Kvinne med slips er en av disse franske filmene som gjør at man føler seg mere umiddelbart beslektet med, la oss si, Dowayo-folket i det nordlige Kamerun, enn med franskmenn. Et av filmens hovedpoeng er å vise hykleriet til Laurent, som horer i vei i vilden sky samtidig som han synes utroskap fra en kvinnes side nærmest er sykelig. Franskmennenes ubønnhørlige fremmedhet kom frem på samme vis i Tre menn og en baby, der humoren spilte på at i et hus med tre voksne menn var det ingen som kunne skifte en bleie. Er det morsomt når en mann ikke kan skifte en bleie? Må man bevise at det er dobbeltmoral å si at en mann kan knulle rundt, mens en kvinne ikke kan? Og dette landet er vi alliert med!

Kvinne med slips er en film som taler med to tunger. På den ene siden går mye av humoren går angivelig på mannens bekostning, og de to kvinnelige hovedpersonene tar seg til rette på egen hånd. Skal dette fungere som humor og som eskapisme, forutsetter dette imidlertid at kvinner ikke har makt over sine egne liv, at de ikke kan ta igjen ovenfor menn.

Hvorfor er det ikke morsomt når voksne slår barn, eller når skinheads banker opp innvandrere? Og hvorfor er det så rasende festlig når Laurent får et velplassert spark i ballene? Det avhenger av hva publikum anser som realisme. Når kvinner sparker menn i testiklene på film, blir dette så godt som alltid oppfattet som et humoristisk innslag, men latteren rettes like ofte mot mannens ansiktsuttrykk, som mot kvinnelig mangel på handlekraft. Fordi kvinner i virkeligheten så sjelden markerer seg på voldelig vis, oppfattes det som lattervekkende når de gjør det på film. (Samme prinsipp ligger forøvrig til grunn for mye av humoren i fjernsynsserien Absolutely Fabulous. Når en av hovedpersonene sier hun ikke ønsker å få barn fordi man da «må ta hensyn til en annen hele tida», er dette et signal til latterbrøl fra publikum, fordi selve tanken at en kvinne ikke skulle være parat til å ofre seg helt for et barn, betraktes som lattervekkende. Allikevel oppfattes serien som «frigjørende».)

De humoristiske poengene i Kvinne med slips forutsetter at fremstillingen av menn ihvertfall tangerer publikums oppfatning av virkeligheten, og at man sluker forestillingen om kvinner som en forfulgt menneskegruppe, i utgangspunktet viljeløse offer i et nådeløst mannsamfunn.

Flørten som oppstår mellom MariJo og Loli er et sentralt tema i filmen. Skildringen av et lesbisk forhold skal muligens styrke filmens uttrykk som en «opprørsk» komedie. Det hjelper lite når dens fremstilling av grisete menn, porselensskjøre kvinner og graviditet som det eneste saliggjørende, gjør Kvinne med slips til en uvanlig reaksjonær sak.

BJøRN GABRIELSEN

Konvensjonelt: Josiane Balasko og Victoria Abril innleder et forhold i Kvinne med slips, en film man må være fransk for å svelge.

Artikkel automatisk generert, 22/12-95, kl. 13.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Schibsted Nett AS.