I løse luften

Men med ett solen forsvinner, deres klimaet hurtig. En kold, tørr luftmasse kommer feiende inn over høydedraget, hvor Davids fødeby ligger. I neste nu er også nattemørket et faktum. Skumring er et fenomen man er lite familiær med i Det hellige land.

Under et opphold i Betlehem ved juletider, slås man nettopp av disse raske skiftninger. Kontrasten mellom lys og mørke, varme og kulde, fremstår som selve livsneven i landsbylivets gjøren og laden.

Etter mørkets frembrudd og nattevindens komme, ligger gater og streder med ett folketomme. Selv pilegrimene finner det på denne tid best å søke ly i sine værelser. Noen spiser, andre leser eller ber.

Man kan godt tenke seg at det var en slik aften, i hine dager, at Josef og Maria red inn i Betlehem. Dog hadde de den kalde aftenvinden i ryggen, siden de ankom fra nord, men det unge par var nok likevel merket av de iskolde vindgufs, som kvelden bringer med seg.

Som vi husker fra bibelhistorien var foranledningen for Betlehemsbesøket at Keiser Augustus hadde iscenesatt en gedigen folketelling. Mengden av tilreisende var, men all mulig sannsynlighet, langt over det normale nivå. At byen lå ganske folketom er likevel en tilforlatelig antagelse; svært få oppholder seg utendørs av fri vilje når vinternettene faller på i Palestina.

De må derfor ha følt seg særdeles ensomme, den purunge jomfru og den noget eldre tømmermann, da de gatelangs søkte husrom. Og avvisningen på de mange vertshus forøkte ganske sikkert denne følelse. Ensomheten. Å være så alene, og i tillegg vente barn.

Den geografiske avstand mellom vårt kjære nisseland og Betlehem er betydelig. På tross av dette bør våre tanker styres inn mot den nærmest utenkelige tenkelighet, at en gudsønn faktisk ble født på vår jord. Å betrakte dette som en realitet - virkelighet - må påvirke selv de mest stålsatte sinn. Guds fred.

PåL MATHIESEN

Artikkel automatisk generert, 22/12-95, kl. 13.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Schibsted Nett AS.