![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Bok: Kim Småge: En kjernesunn død
399 sider
Aschehoug
Kim Småge tilhører det storselgende segmentet av norske forfattere, etter å ha lest En kjernesunn død virker det ganske utrolig.Det er lenge siden jeg har hatt så store problemer med å komme igjennom en bok, og det har ingen ting med med et komplisert plott å gjøre - tvert i mot.
Politibetjent Anne-kin Halvorsen dukker opp i sin tredje Småge-bok, denne gang er det doping i idrettsmiljøer som er saken. Den svømmeglade Halvorsen opplever at en ung svømmer drukner under trening, hun blir følelsesmessig involvert, og oppfører seg som en drittunge noen har spist opp godteriet til de neste 390 sidene. Hadde dette vært en reell sak håper jeg inderlig at noen hadde permittert henne på side ti, men dette er fiksjon.
I krim er det gjerne et poeng at leseren selv, parallelt med helten i boken skal prøve å komme frem til løsningen, i En kjernesunn død er ikke det så enkelt, for løsningen er så sammenrasket at ingen leser ville tro så vondt om forfatteren gjennom å satse på den som Småge presenterer - på den annen side er det ikke lett å være interessert i hvordan det kommer til å gå heller.
Det er en relativt lang bok, hvor det virker som Småge etter to tredje deler oppdaget at den blir tusen sider hvis det ikke snart dukker opp en virkelig skurk - og vips, så kommer han, og et banditt komplott som bare virker latterlig. Da det endelige oppgjøret kommer, og løsningen er i boks, har flere av de elementene det er brukt et par hunder sider på å etablere havnet helt i bakgrunnen.
Og ikke nok med det, språket er til tider så klomsete at det hele må være et hastverksarbeid:
«Sundt ser overraska på henne, har vel båsa henne inn som lunka «Vet-ikke-dame» på medias galluper om Lillehammer-OL var: «fantastisk flott/greit nok/jævla tull.»
«Sundt bare ser langt på henne etter den litt for andpustne enetalen hennes.»
«Blues Brothers-gutta som skydde ingenting for å fullføre oppdraget sitt.»
«- Kom igjen i arbeidstida, sier han, - men viss du vil, kan vi møtes i byen og ta en kopp kaffe sammen.»
«Og mannen Stein-Jørgen, akustikeren og lydeksperten Stein-Jørgen, kamerat og kjæreste med politibetjent Anne-kin halvorsen, har nok psykologi innabords til å skjønne hvorfor hun river han nesten i filler under elskovsakta.»
Pluss så på en svært vinglete håndtering av tredjepersons-synsvinkel, hvor indre monologer dukker opp på en slik måte at det ikke er greit å vite om det er karakterene eller fortellerstemmen som snakker, og stryk boken fra ønskelisten.
Denne høsten har det kommet ut så mange gode norske krimbøker at det ikke finnes en eneste grunn til å kaste bort tid og penger på En kjernesunn død.