![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
DANS Nøtteknekkeren
Musikk: Peter Tsjaikovskij
Koreografi: Dinna Bjørn
Nasjonalballetten, Den Norske Opera
Nøtteknekkeren er underholdning produsert med talent og potens.I februar 1891 mottok Tsjaikovskij en kommisjon fra de keiserlige teatre om å komponere en toakters ballett basert på Hoffmans eventyr Nøtteknekkeren og musekongen. Plottets dramatiske svakheter var tydelige for alle. Tsjaikovskij ble imidlertid overtalt til å skrive, selv om han «likte plottet til Nøtteknekkeren svært lite». Særlig fant han annen akt spesielt svak. Ikke så merkelig at balletten ble en fiasko, men det er umulig å undertrykke et godt Tsjaikovskij-partitur, selv om det mangler utstrålingen og fylden hos Tornerose og Svanesjøens elegiske tragikk. Tsjaikovskijs partitur har enkelte store øyeblikk, særlig i snefnuggscenen og i blomstervalsen, hvor Tsjaikovskijs geni får komme frem og skape ballettens mest beundrede del. Balletten er hele tiden blitt gjenoppført både i Russland og i det øvrige Europa.
Den Nøtteknekkeren som settes opp av Nasjonalballetten i operaen er Dinna Bjørns versjon. Som i de fleste Nøtteknekkere er produksjonens mål ikke så mye kunst som moro. Den er ikke ulik Nurejevs 1968-forestilling, i det at balletten tilbyr en fullstending nytenkning av den dramatiske strukturen i et forsøk på å gi stykket intern sammenheng. Med en intrige best beskrevet som sub-freudiansk, starter balletten konvensjonelt nok med julefest. Etter å ha fått sin dukke og gått til sengs, drømmer Clara om kamp med mus, nå i form av oppblåste, frastøtende, skremmende rotter. Hun redder nøtteknekkeren som avslører seg som en prins, og de reiser gjennom en fortryllet skog til godtenes hjemland.
I annen akt forteller prinsen om Claras mot, og til hennes ære presenteres et storslått divertissement av dukkene fra Claras dukketeater. Det er danser av Sjokolade - den spanske dans, Kaffe - en porselens-pas de trois i arabisk stil, Te - en dans for tre kinesiske skrobater og en trepak, en russisk dans. Mor Gigogne opptrer med sin trupp av barn som titter ut under skjørtene hennes; det er en Danse des Mirlitons, en stor pas de deux av Sukkerfeen og hennes kavalér, og en blomstervals i finalen. Balletten avsluttes med en apoteose.
Om ikke en ekstraordinær produksjon, skaper Bjørns koreografi den nødvendige storartethet og tekniske glans i denne Nøtteknekkeren, Bjørn bygger aktene dyktig opp, prosesjoner veksler med faste posisjoner, soloer balanser mot ensembledans. Snøfnuggvalsen i første akt, Sukkerfeen og hennes kavalers store pas de deux og blomstervalsen i annen akt illustrerer Bjørns talent og potens. Hun videreformidler dansenytelser.
Det viktigste i Bjørns versjon er at hun fremskaffer en rolle for den kvinnelige danseren hvor Beatrix Balazs kan stråle. Som ung ballerina griper Balazs vår oppmerksomhet med sin dans' rolige ærverdighet: I ståk og bråk på scenen viser en virkelig forestillings løft seg i hennes vakre hode og delikat balanserte torso. Hun er ved det rike punktet i en ballerinas karriere, hvor hun mestrer alle utfordringer med en moden forståelse som ikke lenger må gi konsesjoner til ungdom. Hennes debut som Julie var utmerket, hennes første Basilio imponerende i følelsesrekkevidde. I Nøtteknekkeren er Balazs rollefigur pen og sikker, og selv er hun, i sin fjerde rolle denne sesongen, rørende god.