![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Jagland er åpenbart frustrert over offentlighetens mekanismer i senkapitalismen, det være seg kommersialisme, nyhetenes tempo, medienes lettfattelighet, tiltakende info-tainment, agenda-settingen og ensidighet i politisk debatt. Samtidig etterlyser han etiske holdninger i en a-etisk tidsalder og politisk bevissthet overfor morgendagens informasjonsteknologi. Her er det mange som får skylda for elendigheten, men mediene er selvfølgelig en av de mest nærliggende å skyte på. Det er jo mediene som på sett og vis forvalter denne offentligheten.
Jeg har egentlig sympati for mannen. Det er viktig med et klart blikk i en virkelighet som er mer kompleks og tilsløret enn noensinne. Jaglands paradoksale problem er at han med sine brev ikke overbeviser med et klart blikk. Grunnen til at dette problemet er paradoksalt, er at mannen opptrer i f.eks. Lillelørdag som aktør i en ironisk betraktning på virkeligheten og videre opptrer han i Sveip en fredagskveld for å snakke om boken, noe som i beste fall må oppfattes som underholdende markedsføring.
Poenget mitt er ikke at Jagland ikke skal vise åsyn i forum som dette. Det står han fritt til og mitt råd er at han fortsetter der han har sluppet. Men saken er at de nevnte opptredener er ypperlige eksempler på hvordan postmoderne medier fungerer. Med den seriøse politikeren som på ironisk vis formaner programlederen i statskanalen til å gjøre ditt og datt. Med den seriøse politikeren som spretter inn mellom Frithjofer og Tande P.Õer for å fortelle om den nye boken sin. Det er lett å se at Jagland på denne måten faller for eget grep.
Så hva skal han gjøre da, hvis han vil sette fingeren på problemer knyttet til mulighetene for reell debatt i det offentlige rom? Det er selvfølgelig nødvendig med meningsinnspill og ikke minst meningers mot. Det er dŽt som er sjarmerende med Jagland. Men det er samtidig nødvendig med et «analytisk» blikk som evner å trenge gjennom slør og kompleksitet. Her kommer Jagland til kort. Her må han få hjelp, og det ville være nærliggende å spørre en medieforsker. Men så var det dŽt å få øye på en slik.