Internett: Lengselen tilbake til mors svøpe

Informasjonsteknologien innlemmes i menneskets sjelsliv. Ut i fra et psykoanalytisk perspektiv egner kommunikasjonsnettenes uendelige rom seg godt til arkaiske forestillinger om morsskikkelsen fra den ubevisste symbolverdenen. Spedbarnet tillskriver morskroppen utstrakte indre egenskaper til å inneholde alt. Samtidig påvirkes vi av fantasien om morskroppen som eneste sted hvor sjelefred er oppnåelig.

AV LUDVIG IGRA

Den raskt voksende mengden informasjon forveksles altfor ofte med økt kunnskap.

Den tekniske forvandling som påvirker våre liv er svimlende og dens konsekvenser uforutsigbare. Forandringen har allerede skjedd og kan ikke svares hverken med hengiven tilbedelse eller nostalgisk teknologisk fiendtlighet. For meg som psykoananlytiker er det av interesse å stille spørsmålet om den fremstormende datateknologien sammen med tv-mediets økende innflytelse i vår hverdag påvirker vårt forhold til virkeligheten. Jeg tar for gitt at det pågår en forandring av vår virkelighetsoppfatning.

Den virkelighetsoppfatning mennesket tilegner seg utvikles i mindre utstrekning enn hva man tror gjennom bevisst tenkning. Den ytre virkeligheten får innhold som i stor grad utvikles påvirket av menneskets ubevisste fantasistruktur. Menneskets ubevisste fantasiliv er en form for tenkning som muliggjør en stille og uavbrutt bearbeidelse av sanseinntrykk og forestillinger. Denne bearbeidelsen gir bakgrunn for en følelsesmessig, forankret mening og fortsetter ubevisst gjennom dagen, for siden å veves sammen til fortettede bilder i nattens drømmer. Drømmer og ubevisste fantasier er unike former for ubevisst tenkning som utvikler menneskets følelsesliv, dets intellekt og dets evne til å leve og virke i verden.

Internett som myte

Mennesket har i lang tid tydd til myter og fortellinger for å gi sine grunnleggende forstillinger om livets vilkår en almengyldig form. Myter ledsager menneskets innlemmelse i kulturen og livssyklusen. I tillegg tilbyr ny kommunikasjonsteknologi sine anonymt fabrikerte drømmer og visjoner som sammenflettes brukernes forstillingsverden.

Når informasjonsteknologien gjøres begripelig gjennom mytologisering, assimileres den. Den begynner å gjøre sin tilstedeværelse bemerket i våre drømmer og fantasier. Datateknologien er i dag en integrert del i menneskets liv, samtidig som vi må spørre oss selv om det menneskelige holder på å bli en del av teknologien.

Internett fremstår som et grenseløst kosmos av informasjon i ferd med å skape og formidle sitt egenartede verdensbilde, samtidig som gåtefullheten og det vanskelige i dens vesen forvandler selve Internett til en mytisk struktur. Oppstår en utvidelse av den menneskelige bevissthet når vi koppler oss opp mot Internet, eller innbys vi til en illusjonsverden som fører til at den menneskelige bevissthet kobles ut og trivialiseres? Antakelig er spørsmålet feil stillet gjennom sitt enten/eller. I stedet bør man spørre hvilken hensikt den menneskelige bevissthetens grenser utvides for, og i hvilken grad datateknologien medfører en forflatning av den menneskelige bevissthet. Sannsynligvis kommer ennå ukjente dører til å åpne både den ytre og den indre virkeligheten gjennom kommunikasjonsteknologien, mens andre dører kanskje stenges. Situasjonene er ennå ikke oversiktelige, og enhver diskusjon må nødvendigvis bli spekulativ. Denne uvissheten er den fremste grunnen til ennå å holde innstillingen til den teknologiske utviklingen svevende, heller enn å søke holdepunkt i demoniseringen eller idealiseringen av den.

Informasjon og kunnskap

Et stimulerende aspekt av den ekspanderende datateknologien er at den tvinger frem en diskusjon av betydningen av en serie grunnleggende begrep som angår samværet mellom og menneskets indre verden. De globale datanettene som er fulle av informasjon, stadig i forandring og voksende, kan gi brukeren en følelse av høystemthet. Det er som å bli koblet opp mot verdensånden og dessuten gis det mulighet for et utbytte. Spørsmålet er bare: utbytte av hva? I dag synes det viktigere enn tidligere å opprettholde distinksjonen mellom informasjon og kunnskap. Informasjon er sjelløse enheter av fakta, kunnskap er en levende prosess. Informasjonen lagres og dens fremste egenskap er dens kvantitative mengde. Kunnskap må erobres og formidles i et samspill og dens fremvekst bygger på kvalitative forandringer. Et problem som jeg tror finnes innebygget i den nye teknologien er at den raskt voksende mengden av informasjon altfor ofte forveksles med økt kunnskap. Uttrykket å «surfe på nettet» synes å formidle en tilbedelse av den store bølgen av uendelig informasjon som gir surferen en god opplevelse av vektløshet og fullstendig frihet. For surferen må friksjonen være minimal, ellers er det ikke mulig å skli frem på teknonettet. Tillater han seg å bli menneskelig beveget av hva han ser, stanser alt opp og lettheten forsvinner.

Meningsdannelsen

Det spørsmålet jeg stiller meg er i hvilken grad kommunikasjonsteknologien forhøyer den bevisste og også som den ubevisste virkelighetsforståelsen? Eller vil fristelsen til å gli med på kvantitetsstrømmenen bli for stor?

Problemet kan observeres i mindre skala når tv-titteren befinner seg søkende blandt alle tv-kanalene som er for hånden, ute av stand til å oppgi selve kvantiteten av dårlige alternativ og således ikke klarer å forsøke annen meningsfull aktivitet. Surfe eller la seg berøres - det er spørsmålet. Men surfingen er harmløs i betydningen av å være et tidsfordriv. Men tenk om dette tidsfordrivet, denne lek med kvantitet mer og mer kommer til å forveksles med å være meningsskapende. Jeg tenker ikke på noen høytidlig eller eksistensiell betydning, men på den mening som oppstår i mennesket og mellom mennesker i hverdagslig samhørighet, drøm og ubevisst fantasering.

Hvor oppstår mening? Dens utgangspunkt er i fortettede krystalliseringspunkter av følelsesmessig betydning som oppstår i menneskets indre i ett uutgrunnelig rom hvis grenser ikke kan krenkes. Dette indre rommet av meningsdannelse og kunnskapsvekst kan heller ikke erstattes, - der oppstår både drøm og virkelighet. Dens virksomhet finner sted under såvel søvn som i våken tilstand. Den muliggjør en kvalitativ bearbeiding av følelsesmessige erfaringer. Så lenge denne ubevisste aktiviteten pågår vokser verden inne i mennesket, gjennom meningsstrukturene som forgrener seg og møtes i uventede og utvidende kombinasjoner. Denne følelsesmessige forandring som uavbrutt finner sted inne i menneskets indre verden har for en psykoanalytiker ikke noe høyverdig over seg. Meningsdannelsen er samtidig både en gåtefull og hverdagslig del av selve livsprosessen.

Som jeg ser problemet utgjør ikke datateknologien i seg selv noen trussel mot dette området inne i mennesket der meningen oppstår. Men når informasjonsteknologien innbefatter menneskelig bevissthet, tvinges brukeren til å beherske den nye teknologien, men må ikke samtidig falle for fristelsen til å bli redusert til dens forførte tilbeder. Egentlig stilles brukeren av datateknologien overfor liknede problem som tv-titterne har slitt med over lang tid. Når er et program meningsfullt, og når stilles betrakteren eller brukeren overfor situasjoner som bare ser meningsfulle ut? Hvordan skiller vi mellom mening og pseudo-mening? Den nye teknologien kommer til å bli en mer og mer intergrert del av arbeid og hverdagsliv. Noen kommer til å juble over at kunnskapsøkningen nå kan overskride både tid og sted. Begjæret etter viten kommer til å utvikle disse hjelpemidler lengre enn vår fantasi i dag makter å strekke seg, og gjennom dette kan vi konstatere at fantasilivet kommer til å delta i denne utviklingen og bidra til menneskets evne til å tilegne seg kunnskap.

Det truende

Men det menneskelige fantasilivet utgjør også en undertrykkende og ødeleggende kraft, og psykoanalytikere ser i sitt daglige arbeid at mennesker ikke alltid orker å ta del i sitt fantasiliv. De frykter at det kommer til å sprenge dem fra innsiden eller at deres ubevisste områder bærer på en uhyggelig viten de ikke orker å møte. Når en ny teknologi trer frem er den faktisk et ukjent opphav til frykt og distanse. Jo mindre mennesket vet om den jo mer egner den seg for forestillinger. Den nye teknologien er en beleilig stedfortreder for noe indre truende - en ukjent kraft som truer med å overmanne mennesket. Det indre truende er formløst og vanskelig å få tak på, mens teknologien består av noe materiellt og konkret. Dens tydelighet frister lett til en plassering av det truende. Men samme datateknologi kan ut i fra andre behov og angstkilder fremstå som en verden befridd fra hverdagslivets slit og begrensninger. Det truende kan således lett bli i livet utenfor «Nettet». Vel inne i Nettets verden finner man skjønnhet, renhet og uendelige muligheter.

Dagens situasjon er spennende og åpen så lenge det ikke entydig går an å fastslå hva som er en korrekt bedømmelse av den nye teknologiens konsekvenser og hva som er forestillte angstfantasier eller henrykte tilbedelser. Diskusjonen som pågår er i seg selv et talende uttrykk for at datateknologien begynner å bearbeides av det menneskelige fantasilivet og allerede har etablert seg i bevissheten og våre drømmer. Menneskets drømmeliv innbefatter allerede biler, tog og telefoner. Mennesket har drømt i tusener av år men menneskets informasjonsteknologiske nyvinninger er allerede assimilert av drømmelivet og blitt knyttet til arkaiske følelsesmessige intime meningssammenheng. I drømmen blir disse gjenstander formidlere av ulike mentale tilstander.

Moderskikkelsen

Nå er den informasjonsteknologien på vei til å innlemmes i menneskets sjelsliv. Ut i fra et psykoanalytisk perspektiv er det åpenbart at informasjonsteknologiens uendelige rom egner seg godt til for å bli koblet med arkaiske forestillinger om morsskikkelsen i den ubevisste symbolverdenen. Det spede barnet tillskriver morskroppen utstrakte indre egenskaper til å inneholde alt. Barnet skjelver ovenfor dette enorme, vil tilegne seg alt som finnes der, men fylles innimellom av en frykt for å bli oppslukt av denne arkaiske kroppen. Men denne fantasi påvirkes så av en annen fantasi om morskroppen som eneste sted hvor sjelefred er oppnåelig.

Gjennom sine projeksjoner eller forestillinger kommer mennesket ikke bare til å misforstå teknologien, men også å lære å kjenne den og forandres gjennom den. Mennesket har bare sine forestillinger og fantasier for å møte enhver ukjent situasjon. Derfor kan det ikke være overraskende om man innimellom fylles av skrekk ved risikoen for å gå seg vill i det man ennå ikke kan forstå.

Copyright Morgenbladet/Svenska Dagbladet

Ludvig Igra er psykolog

«Uttrykket å «surfe på nettet» synes å formidle en tilbedelse av den store bølgen av uendelig informasjon som gir surferen en god opplevelse av vektløshet og fullstendig frihet.»

Illustrasjoner: Guttorm Nordø